Fascinerende tidsbilde

Utstillingen «Tidsbilder» på Nasjonalgalleriet er først ut i en rekke av tre utstillinger under fellestittelen «Norge 1814». Den første forsøker gjennom datidens malekunst å gi et levende bilde av Norge i denne viktige brytningstiden rundt 1814.

«Tidsbilder» favner et rikt utvalg malerier av danske, men også tyske og svenske, og etter hvert norske kunstnere – som alle hadde fått øynene opp for det pittoreske og storslagne ved den norske naturen.

Men enda er det ikke de mest dramatiske landskapene som avbildes: Det er ikke Vestlandets høye fjell og dype daler vi finner avbildet i disse maleriene, men den mer fredelige østlandsnatur, med skogkledde åser, elver og fossefall.

Vekslende kvalitet

Selv om J. C. Dahl selv er representert i utstillingen med blant annet et par flotte studieskisser, er det primært generasjonen før ham som står i fokus.

Dette er en periode i norsk kunsthistorie som har fått lite oppmerksomhet. Vi bruker gjerne å snakke om Dahl som den første, profesjonelle norske billedkunstner. Kanskje ikke uten en viss grunn, tenker jeg, mens jeg går omkring i utstillingen.

For det er ikke til å komme i bort i fra at kvaliteten på disse arbeidene er nokså vekslende.

Når man studerer Johannes Flintoes landskapsmalerier og ikke minst Jacob Munchs portretter kan man absolutt fornemme at noe stort er i emning. Men de rekker jo likevel ikke Dahl til knærne.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Kulturhistorisk interessant

Men om utstillingen kanskje ikke har den helt store kunsthistoriske interesse, er det en gullgruve for den som er interessert i kultur – og for den saks skyld realhistorie.

Gjennom disse maleriske skildringene får vi et innblikk i livet i Norge i overgangen fra 1700- til 1800-tallet. Vi får glimt av gryende industri og næringsliv. Vi får også innblikk i seder og skikker.

Bildene formidler interessante folkelivsfortellinger og anekdoter av ulikt slag, og viser oss fremfor alt hvordan steder, byer og interiører så ut for 200 år siden.

Bare dét tror jeg er egnet til å interessere mange.

Utsikt mot Christiania

For eksempel kan folk som er interessert i byutvikling kose seg med Jacob Munchs maleri «Utsikt mot Christiania» (1815 – 1817).

Med utsynspunkt et sted opp i åsen litt sør for Galgeberg, ser vi utover den lille beskjedne, tett bebygde byen, med lave hus.

Fascinerende er det å ta innover seg bygninger som den gang virkelig raget i landskapet som i dag ikke er spesielt store byggverk, som Oslo hospital kirke og Ladegården.

Flere ting å fremheve?

Et annet utvilsomt høydepunkt i utstillingen er det monumentale maleriet «Kong Karl Johans kroning i Trondheim Domkirke, 7.september 1818» (1822). Også dette er malt av Jacob Munch.

Maleriet viser kronprinsen som leser eden for kongen, omgitt av prominente norske og svenske statsmenn.

Den gir et staselig bilde av den høytidelige kroningsseremonien. Både prinsen og kongen er ikledd kroner og hver sin tunge hermelinskappe.

Bildet er sterkt inspirert av det noe eldre mesterverket til den franske klassisisten Jacques-Louis David, nemlig «Napoleons kroning» (1805 – 07).

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Historiske anekdoter

Av Jacob Munchs monumentale historiemaleri kan vi lese en hel rekke morsomme og interessante anekdoter.

Vi ser blant annet at dronningtronen står tom. Kurator for utstillingen Nils Messel beskriver dronningen som nødig forlot Paris, hun nøs visstnok bare noen nevnte Norden.

Vi ser også hvordan de svenske riksdagsmennene som er tilstede under seremonien sitter delvis bortvendt og småprater, og viser slik sett en viss ringakt for ritualet.

Kanskje var dette ment som et infamt lite stikk til den dominerende storebroren i øst?

Utstillingen «Tidsbilder» markerer på en god måte starten på Nasjonalmuseets feiring av grunnlovsjubileet.