Javisst; Denise Mina har parkert enda en helt. Etter suksessen med Garnethill-trilogien, sendte hun hovedpersonen, den psykiatriske pasienten og overgrepsofferet Maureen O´Donnell, i pensjon. I stedet; en ny trilogi, den strålende serien om Paddy (Patricia) Meehan, den unge journalisten som, gjennom de store endringene i 80- og 90-årenes Glasgow (og i mediene), karer til seg en plass i en mannsdominert avisverden. Hun jobber hardt, er dyktig, ofrer mye.
Politi denne gangen
Så, mens vi går her og venter på nytt om Paddy, er også hun plassert på sidelinja. Denne gangen er det Alex Morrow som tar over; en kvinnelig politietterforsker i trettiåra et sted. Som de andre heltene i Minas univers har hun menn og mannlig sjåvinisme å slåss med, krav om å være tøffest og dyktigst å leve opp til. Ikke bare det; hun og mannen har mistet sønnen, det er takler hun ikke.
Overfall
Den nye boka på norsk heter ”Rolig ved midnatt”. Alex Morrow og kollegene hennes kobles først dagen etter på et overfall i et privat hjem i en av Glasgows forsteder. To menn med finlandshetter vasser inn i et pakistansk, muslimsk, men ikke spesielt religiøst hjem. De vifter med våpen, truer, skyter fingeren av husets yngste datter. De roper etter en person som ikke er tilstede, krever en stor sum penger, før de tar med seg husfaren og forsvinner.
Kidnapping
Dermed står Alex overfor en kidnappingssak med svært uklare konturer. Hva kommer det av at kjeltringene tror det er store penger å hente i det beskjedne huset? Det vil si; dette skulle vært Alex´ sak. Sjefen og hennes karrierebevisste kollega vil det annerledes, Alex må assistere og liker det ikke.
Folk utenfor allfarvei
Jeg har sagt før om Denise Mina at hun har en evne til å beskrive helhetlig så vel miljøer og mennesker som en tidsånd. Hun gjør det ved grundig litterær undersøkelse og stiller seg med selvfølge sammen med de som holder til utenfor den slagne allfarveien, utenfor det jevne velbefinnende. Slik er det også i ”Rolig ved midnatt”: Noe er åpenbart ikke som det burde være i den pakistanske familien, et eller annet sted kommer forestillingen om penger fra – og dét er ikke den beskjedne butikken husfaren ar drevet i mange år.
Fremmedfrykt og kvinneforakt
Gjennom Alex Morrows ikke alltid like gjennomtenkte opptreden, demonstrerer Mina den forutinntatte å generaliserende holdningen den pakistanske-skotske familien uvegerlig møtes med. Hun viser fremmedfrykt og kvinneforakt – på begge sider av det etniske gjerdet. Hun skaper spenning, men også nærhet til mennesker, innsikt i håpløse sosiale tilstander og dype kløfter av klasseskille. Så sitter vi der igjen og venter på mer om en Denise Mina-helt. Den foreligger allerede på engelsk for de som ikke kan vente.
