Anmeldt av Guri Hjeltnes
Hun kom som et skudd inn i offentligheten, da hennes mann ble USAs første svarte president. Hun var flott, veltalende, klok og selvstendig. Hun ble fulgt med argusøyne, fikk kjørt seg, men lærte raskt.
USA førstedame i åtte år, Michelle Obama, er ute på bokmarkedet på en rekke språk. Forhåndsomtalen og forventningene til verdenslanseringen av memoarene har vært skrudd i været. Her i Norge var hypen lett absurd – forlaget ga først fra seg boken ett minutt over midnatt, og mange redaksjoner ba anmeldere lese om natten for å anmelde så fort som råd. Vel, å ødelegge en natt på denne personlige beretningen, er den ikke verd. Men det er en hyggelig og ukomplisert bok å lese i dagslys.
Byr på seg selv
Boken er lett å lese og velskrevet, her har god profesjonell hjelp vært med, og her er oneliners, morsomme kommentarer og retoriske passasjer som ganske sikkert vil treffe et stort og velvillig publikum. Organiseringen av stoffet er enkel og appellerende – den er inndelt i tre deler, «Jeg blir meg», «Vi blir oss» og «Vi blir mer» – på engelsk heter delene Becoming Me, Becoming Us og Becoming More – nesten som et selvhjelpskonsept.
Det er en amerikansk fortelling, på mange vis. Det er for det første klassereisen: Michelle La Vaughn Robinson Obama fra Euclid Avenue på Chicagos South Side som endte på 1600 Pennsylvania Avenue i Washington D.C.. Hun vokste opp med mor, far og bror i enkle kår. Men alt «som betydde noe», befant seg innen få kvartaler, besteforeldre, fettere og kusiner, kirken på hjørnet med søndagsskole, bensinstasjon der Michelle kjøpte sigaretter til moren, brennevinssjappe som solgte godteri og dunker med melk. Her tegnes fine og nære portretter av familien og oppvekst i arbeiderklassemiljø. Så følger eventyret, og deretter kommer kjærligheten. Utdanningen virvlet henne oppover i nye sosiale og økonomiske sirkler, hun studerte ved Ivy League-universitetene Princeton og Harvard, ble advokat – hun var en kontrollfreak av en flink pike. Så skulle hun veilede en jusstudent, Barack Hussain Obama, forelsket seg, det ble de to. Hva som videre skjer, er vel kjent. Men i sine memoarer byr Michelle Obama mer på seg selv – hun forteller ganske åpent om forholdet mellom mann og kone, kamp om tid, arbeid og valgkamp. Ja, her er parterapi og prøverørsbarn.
Livet på øverste hylle
Så kommer seieren og livet i Det hvite hus. De var et vanvittig vakkert swinging couple på ballene i Washington D. C. i 2009. Ganske raskt ble de innhentet av en tøff hverdag – han i sitt embete møtte politikken med fullt kjør og mye motstand. Hun ble virvlet inn i en annen hverdag, for ikke å si inn i et helt annet liv. En ting er møtet med luksusen og mellom alle menneskene rundt dem og sikkerhetsvaktene og en liten familie med to små jenter. Hvordan beskytte barna og lære dem hva som er et normalt liv? Her er atskillig humør over kultursjokkene i livet på øverste hylle.
Michelle Obama lærer seg the hard way å føre seg i mediene etter å ha uttalt seg slik at hun ble misforstått og havnet i en storm der ektemannen ble beskyldt for ikke å være født i USA. Det er fint å lese om presidentfamilielivet. Og det er en svir å lese partiene der hun omtaler Barack Obamas etterfølger, president Donald Trumps handlemåte overfor kvinner og nedlatende måte å omtale kvinner på – som det berømte opptaket med Trumps breiale replikk «Grab them by the pussy. You can do anything». Hun understreker at hun helt fra barndommen har lært at det er viktig å ta til motmæle mot bøller. Og slik utmyntet hun en kveld: «When they go low, we go high».
Michelle og Barack Obama står løpet ut og overlater med verdighet Det hvite hus til Trump. Hun svarer på spørsmålet alle har stilt – vil hun stille som presidentkandidat? Hun sier helt enkelt at hun ikke kommer til å stille til valg, noen gang. «Jeg har aldri likt politikk, og erfaringen min de siste tiårene har gjort lite for å forandre det.» Politikk er ikke hennes arena, slår hun fast.
USA er USA. Forsidebildet på memoarene viser ikke en Michelle Obama ute i felten blant barn og unge, heller ikke viser den henne i sving ute i dem 260 kvadratmeter store hagen hun utviklet i Det hvite hus – der hun åpenbart elsket å være. Den tidligere førstedamen selges i amerikansk glossy innpakning, perfekt sminket og stylet og med dristig bar skulder. Det framstår som en merkelig profilering, etter å ha lest en i partier ganske skarp kvinne. Men fans av Michelle av Obama vil være begeistret åkkesom.
Passer for deg som:
liker en god askepotthistorie
gjerne vil inn bak dørene i Det hvite hus
