Jeg vet ikke hvor velkjent den franske serieskaperen Robin Cousin er blant tegneserie-aficionados her hjemme. For meg er han et nytt og interessant bekjentskap.
Nå foreligger to utgivelser på norsk: et velvoksent hefte og en bok på drøyt 250 sider. De franske originalene kom ut i henholdsvis 2018 og 2019.
Begge går skarpt inn i spørsmål som for leseren nesten kjennes mer akutte etter å ha lest Cousins fortellinger.
Thriller med nettbriller
«Jean Melvilles profil» er en velfortalt thriller om Gary, ansatt i et passe vellykket detektivbyrå.
KABELSABOTASJE: ... som vår mann Gary skal se nærmere på.
En dag får byrået en ny og svært overraskende kunde inn døra: Jimini, det digre konsulentselskapet i internettsvingen.
De vil at Gary og kollegene skal etterforske en sabotasje som truer internettet og dets stabilitet – blant annet mot kabler som legges fra Europa over Atlanteren.
Jimini har utviklet en app som, sammen med noen revolusjonerende nettbriller, skal kunne coache brukerne til så vel bedre liv som den ypperste ytelse i arbeidslivet.
Teknologi som trussel
Leseren fatter fort at det bak alt sammen lurer trusler av det totalitære slaget, mot individenes integritet og frie vilje – ikke minst at blytunge økonomiske interesser ligger bak.
Jimini tar så gjerne over.
BRILLER SOM KAN BRUKES OVERALT: Også i underholdningsindustrien.
Vår detektiv Gary har imidlertid ikke så lett for å se disse poengene, han er ikke videre interessert i teknologi og tenker at jobb er jobb.
Annerledes er det med den gamle kompisen og barndomsvennen, nettopp Jean (Melville) fra heftets tittel.
Der Gary er lite obs på farene ved teknologien, er den kløktige programmeren Jean full av kunnskap om problematikken.
Han forsøker å få Gary til å innse hvor han og det hele er på vei, først forgjeves, så det fine, gamle vennskapet knaker.
GAMLE VENNER: Men etterforskningen gjør at vennskapet settes på prøve.
Enkelt og detaljert
Robin Cousins stil i dette heftet er enkel. Tykk, ukomplisert strek og nesten-banal mimikk hos karakterene. Men bare nesten.
I sterk kontrast ser vi de hologramlignende meldingene som brukerne får opp i nettbrillene sine, nitid og stilrent tegnet. Så leseren skjønner tegninga – bokstavelig talt.
Upåklagelig spennende, med tett og dramatisk handling, lagt til skjæringspunkter der forskningsetikk, grådig hi tech-kapital og rendyrket kriminalitet møtes.
Men også bra folk og virkelige venner. Som Jean og Gary.
INFO RETT PÅ NETTHINNEN: Brillene gir løpende informasjon om alt som skjer rundt deg.
Naturtap og klima
Den andre utgivelsen, «Milliarder av speil» tar leseren med til en forholdsvis nær framtid der verden virkelig står på kanten av det stupet vi stadig advares mot.
Menneskene har brukt opp det aller meste av de naturlige ressursene jorden hadde å by på.
Det er rett og slett tomt. Matmangelen truer – også i de velstående delene av Europa.
Med håp om å redde de siste eksemplarene av utdøende dyrearter (de aller fleste), har man bygget en slags Noas park.
«NOAS PARK»: Alt av fauna og flora i et gigantisk drivhus.
Et digert anlegg forbruker enorme mengder energi for å simulere ulike biotoper under glasskupler.
Så vel ørken som tundra, tempererte skoger og alt derimellom. Men energien er også oppbrukt.
ESA, den europeiske romfartsorganisasjonen, sender opp en milliard små speil, som ved hjelp av lasere skal danne et hyperteleskop som kan se store deler av verdensrommet.
TETT PÅ UNIVERSET: Milliarder av speil skal avdekke muligheten for små, grønne menn.
Håpet er å finne en beboelig planet eller flere som kan gi håp om nye steder å være. Før det altså er for sent.
Venner eller fiender
En liten gruppe, noen kaller dem en sekt, mener å ha kontakt med mennesker som forlot vår klode for svært lenge siden.
Hva om de er på sporet, hva om bildene fra hyperteleskopet av lysfenomen betyr at de har rett?
Eller er det fiendtlige sivilisasjoner man oppdager?
MULIG MENNESKER I EKSIL: På den enorme gassplaneten Gamma Cephei, 45 lysår unna.
Igjen har jeg lest en interessant og medrivende fortelling som uten moralisme berører viktige problemer med enormt skadepotensial.
Cousins enkle tegnestil i «Milliarder av speil» er gjenkjennelig fra det første heftet. Kanskje virker den allikevel mer forseggjort i samspillet mellom menneskene, i mimikk og bevegelse.
OPPDAGELSER: Hyperteleskopet finner stadig planeter menneskene kan bo på, men ikke alle mener det er gode nyheter.
Budskap over kunst?
Om det er noe å innvende til disse to utgivelsene, begge støttet av Fritt ord og Kulturrådet, så må det være at forfatterens budskap og idé har fått overtaket i litt for stor grad.
Cousins to første serier på norsk rettferdiggjør seg selv ved det politiske innholdet, ikke ved den kunstneriske gjennomføringen.
Da er det befriende at Cousin samtidig har klart å styre unna prektighet og moralisme i sin framstilling av dypt og truende alvor.
Hei der!
Jeg er frilanser og anmelder litteratur for NRK. Les også anmeldelsene mine av «Stella Maris» og «Passasjeren» av Cormac MacCarthy, eller «Krüger & Krogh 3 – Nord og ned del 1» av Bjarte Agdestein, Endre Skandfer og Ronald Kabíček. Her er noen krimbøker, både ferske og klassikere, som jeg anbefaler deg å lese.
Mer om tegneserier:
