I den lokale Kiwi-butikken oppdager jeg plutselig et parti momsfrie kokosnøtter. Jeg blir stående en stund foran disse knallharde, brune og hårete fruktene og lurer på hva jeg kan bruke dem til, men ender opp med noen bananer isteden.
Jeg mangler ideologiske, ja vel egentlig religiøse overbevisningen til tyskeren August Engelhardt som forlot sitt hjemland i en tid da han og mange med ham, mente at Keiser Wilhelm den andres rike sto foran «der Untergang des Abendlandes», som Oswald Spengler skrev i samme periode.
Christian Kracht var en av forfatterne som på nittitallet måtte slite med merkelappen «poplitteratur» i Tyskland – og visst får man en slags følelse av at Kracht sampler og stjeler flittig fra andre kunstverk.
I slekt med Leonardo di Caprio
«Imperium» har fellestrekk med Jane Campions film Piano, tegneseriene av Hugo Pratt om sjømannen Corto Maltese, samt filmen Fitzcarraldo, du vet den med Klaus Kinski som ville bygge en opera i den peruvianske jungelen. Miks så dette med Leonardo di Caprio i filmversjonen av Alex Garlands The beach. Legg så til litt av stemningen fra Kon Tiki. Også i Christian Krachts stillehav ser du flyvefisker som «hopper i sølvparabler» - hva nå det skal bety. Rør sammen alle disse filmene (og tegneserien), og du har denne romanen.
Det kan se ut som om oversetter Sverre Dahl med stor glede har ivaretatt Krachts gammelmodige skrivemåte og tyske setningsbygning, noe som skaper en uvirkelig avstand til begivenhetene og ironisk leserholdning til fortellingens hovedperson. Kracht åpner en dør inn i til en periode i tysk historie, da alt fortsatt syntes helt åpent. Det gamle regimet sto for fall, men ingen visste hvilken vei det moderne Tyskland skulle ta.
Ingen forfører
August Engelhardt er for lite av en forfører til å kunne skape oppslutning rundt sin kokosnøtt-utopi. I en nøkkelscene i boken ryker han uklar med en annen drømmer som har flyktet fra sivilisasjonen, men som mener Engelhardt har for lite sosialisme i utopien sin. En annen ung tysker kommer til paradiset for å realisere sin undertrykte homoseksualitet i kokosparadiset.
Med denne romanen ble Christian Kracht en kontroversiell forfatter i Tyskland. En kritiker i ukemagasinet Der Spiegel mente at han sto som dørvakt for for høyreekstremt tankegods, når han skildret det i sin natur dypr rasistiske, tyske koloniveldet.
Nutty Colada
Det er definitivt å ta ham for alvorlig, og å overse romanens ironi. Det er all grunn til å mikse seg en Caribbean Nightmare eller en Nutty Colada, og tilbringe noen timer i tropevarmen sammen med August Engelhardt - en forløper til det tjuende århundres mange utopister - og noe så sjeldent som en tysk hippie.
