Er det greit å ta fra noen statsborgerskapet hvis de verver seg til tjeneste for den islamske staten? Britisk-pakistanske Kamila Shamsie skriver eksplisitt politisk i sin siste roman. Jihadister, britiske muslimer og en vankelmodig innenriksminister spiller hovedrollene.
For et par måneder siden så jeg tragedien «Antigone» på Det Norske Teatret. Antigone setter seg opp mot sin onkel, kongen. Hennes to brødre er døde i krigen, den ene som en helt, den andre som forræder. Kongen vil gi den ene en ærefull begravelse, mens den andre skal ligge og råtne for vær og vind. Antigone protesterer. Hun vil gi også den som sviktet en verdig grav. Onkelen dømmer henne til døden.
2500 år etter at Sofokles skrev denne teksten, påvirker den min oppfatning om nåde. Og 2500 år etter at disse tankene om makt, familiebånd og anstendighet ble satt i spill, har de inspirert til et verk om vår tids utfordringer. Heller ikke «Ildhjerter» har noen happy ending.
IS-krigerens familie
Tre søsken av pakistansk opprinnelse vokser opp i Nord-London. Faren døde etter sigende på vei til Guantánamo, arrestert for terrorisme. Når moren dør, må eldstesøster ta seg av de yngre tvillingene. Nå er de blitt så store at hun kan følge drømmen sin: å ta en doktorgrad i USA.
Vi følger historien fra fem ulike synsvinkler. Først fra eldstesøster Isma, som må gjennom et fornedrende forhør på flyplassen. Så fra tvillingene, der broren mot familiens vitende drar til Syria for å hevne uretten han mener er begått mot hans far. Til sist skildres den britiske innenriksministeren, en mann med pakistansk og muslimsk bakgrunn. Han mener muslimer i England som ikke forsøker å gli inn, både med hensyn til hva de har på seg og hvordan de oppfører seg, har seg selv å takke om de blir trakassert. Han har ambisjoner, må vite.
Fungerer det?
«Ildhjerter» oppleves som akutt aktuell. Shamsie leter i spennet mellom religion, kultur og familie. Hun finner konflikter store nok til å skille familier, slekter, venner. Hun finner fordommer og hat, men også mot og motstandsvilje.
Teksten er lett, til tross for tematisk tyngde. For meg blir merkelig nok skikkelsene for stereotype. Unge Parvaiz, IS-sympatisøren, er uforsvarlig naiv. Tvillingsøsteren Aneeka er dødelig vakker.
Skrevet som en samtidsutgave av Sofokles, er det kanskje på sin plass å bruke store bokstaver.
Romanen er oversatt av Anne Cathrine Wollebæk. Hun har valgt en lettbent stil, som på norsk ikke helt yter romanens alvor rettferdighet. Krøkkete blir det også iblant, som her:
Parvaiz løp tilbake til SUV'en som han og Abu Raees hadde sittet i noen minutter tidligere og ankommet denne scenen, som var som hentet fra en film. (s. 180)
Innvendingene til tross, de fem ulike perspektivene Kamila Shamsie maner frem understreker hvor komplisert verden kan være. Romanen viser hvor lett det er å trå feil – og den utfordrer våre fordommer om hva som er rett og galt.
Passer for deg som:
- er interessert i en av vår tids største utfordringer: å respektere annerledes tenkende
Flere anmeldelser fra NRK
«Mary Beards feministiske lesninger av klassiske tekster fra antikken er diskutable i ordets beste forstand.»
«Når sjølvmordskandidaten møter krigssona tek ting til å skje, både med den ulukkelege og med dei krigsramma. At islandske Auður Ava Ólafsdóttir er nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen 'Arr', er ikkje vanskeleg å forstå».
«Norsk roman går inn i Kosovo og kjem ut med ei sterk historie om korleis krigen heng att i språket, i minnet og i 'dette helsikes blodet'. I Eirik Ingebrigtsens 'Kvit bok mørk vinter' er kroppen tett på storpolitikken.»
