Hopp til innhold
Anmeldelse

Detaljert om kaotisk nazi-historie

Terje Emberlands bok ser på radikalisering på mikro­nivå. Like fullt løfter den blikket og gir mening til begrepet.

Terje Emberland og «Fra gutterommet til Gestapo»
Foto: Dreyers Forlag
Bok

«Fra gutterommet til Gestapo. En historie om radikalisering.»

Terje Emberland

Sakprosa

November 2022

Dreyers Forlag Oslo

«Dannelsen av Nasjonal Samling i 1933 markerer slett ikke fascismens introduksjon i norsk politikk».

Dette skriver forfatter Terje Emberland i innledningen.

NS var heller ikke det første partiet i Norge som fant inspirasjon i Tyskland, nasjonal­sosialismens framvekst og Hitler-dyrkelsen, fortsetter han.

Politiker og journalist Carl Lie gjorde i 1931 nemlig avisen Ekstrabladet til et nasjonal­sosialistisk talerør. Året etter ble han leder for det første norske partiet med hakekorset som emblem.

Dette partiet, Norges Nasjonal­sosialistiske Arbeider­parti (NSSAP), er bokas tema.

Stort galleri, mye rart

Historien om redaktøren, wannabe-fører og bedrager Carl Lie og hans kumpaner omhandler en flora av mer eller mindre kortlivede organisasjoner.

Den beskriver et stort antall enkelt­personer med varierende agenda på ytre høyre flanke.

Faksimile fra Ekstrabladet, organ for arbeiderklassens frigjørelse, lørdag 10. januar 1931. Med overskriften «Store masser av våpen er smuglet inn i landet.» Faksimilen er henta fra boka «Fra gutterommet til Gestapo – en historie om radikalisering» av Terje Emberland

NASJONALISTISK TALERØR: Carl Lie var redaktør av det sterkt arbeiderbevegelsesfiendtlige Ekstrabladet. Han skiftet i 1931 navn på avisen til ...

Hakekorset fra «Fra gutterom til Gestapo»

... det megetsigende «Hakekorset».

Leseren får konspirasjons­teorier, en endetids­predikant, en sirkus­direktør, mystikere og ny-hedensk religion.

Her finnes naturmedisin, vaksine­motstand og «den norske antisemittismens ypperste­prestinne»: forfatter Marta Steinsvik.

Da er bare noe nevnt.

Sirkusdirektør Carl Norbeck og forfatterinnen Marta Steinsvik.

ANTISEMITTER: Sirkusdirektør Karl Norbeck, kjent som «Norges sterkeste mann», og forfatter Marta Steinsvik var aktive i miljøet som ledet til dannelsen av NS.

Foto: Oslo Museum / Oslo Museum

Men, framfor alt, en omfattende og bredt anlagt jødeforakt som stikker dypt, langt utover de radikaliserte og ekstremes rekker.

Selv etter å ha lest de fleste nye bøker om holocaust i Norge, dukker det hos Emberland opp sitater som bare er sjokkerende, ikke minst fra veletablerte norske aviser:

Formålet er godt, og vi håper bladet må få hell med seg i sin virksomhet.

Aftenposten om den nazistiske tidsskriftet Fronten, 9. juni 1932

Hadde tjent på tidslinje

«Fascismen og nasjonal­sosialismen fikk aldri noen stor betydning her til lands før den ble innført på tyske bajonetter i 1940», skriver Emberland.

Han drøfter så spørsmålet om sosial­demokratenes og kommunistenes frykt for – og kamp mot – fascismen kan virke alarmistisk og overdrevet.

Dette peker på et nivå i historiker Emberlands kilde­arbeid som grenser til det voldsomme: Nesten komisk marginale fenomen blir kartlagt og vurdert ned til minst mulig detalj. Nær sagt.

Vi snakker til dels tilnærmet mikro­historie.

Det er ingen negativ innvending i og for seg. Grundigheten er en av bokas sterkeste sider, men den bidrar ikke til den uskolerte leserens oversikt og lese­glede.

Boka ville vunnet mye i oversikt og tilgjengelighet hvis den var utstyrt med en tidslinje, der personer, organisasjoner og begivenheter var plassert i rekkefølge og varighet.

Plakat «Se dig for!»

JØDE-KARIKATUR: Boka inneholder mange eksempler på hvordan NNSAP spredte sitt antisemittiske budskap. Her en advarsel som ble hengt opp i forretninger i Tønsberg.

Foto: Dreyers Forlag Oslo

God historieforteller

De negative effektene av det smale fokuset motvirkes imidlertid av Terje Emberlands kvaliteter som historie­forteller.

Løftene i teksten kommer gjerne i oversikts­framstillinger av politiske stemninger, større og mindre begivenheter.

Ett eksempel er fortellingen om det nydannede Nasjonal Samlings forsøk på å avholde et valgmøte på Grünerløkka i september 1933.

Hovedtaler, ingen ringere enn Vidkun Quisling, ble forsøksvis hjulpet av store høyttalere. Konfrontasjon og ydmykelse for nazistene var uunngåelig, mens selve fortellingen er direkte fornøyelig.

Faksimile av Arbeideren fra 25. september 1933. Med hovedoppslag: «Quisling må reddes bort i politibilen»

GATEKAMP: Den antifascistiske demonstrasjonen under NS' møte på Grünerløkka var en av de mest voldsomme før valget i 1933. Her fra kommunistavisen Arbeideren.

Foto: Dreyers forlag Oslo

Viktigere er det imidlertid at Emberland samtidig belyser tidas diskusjon om ytrings­frihet, om den skal gjelde alle uavhengig av makt­balanse.

Ulikhetene mellom borgerlige aviser og arbeider­bevegelsens egne kommer klart fram. Det gjør også den harde agitatoren og lederen Einar Gerhardsen, som da var sekretær i Oslo Arbeiderparti.

Valget ble en fadese for NS. Enda dårligere gikk det senere – helt til tyskerne kom.

Vår egen tid

Det er neppe en del av Terje Emberlands agenda, men leseren kan ikke unngå å la seg affisere av likhetene med samfunns­stemninger i vår tid.

Det gjelder polariseringen, men også floraen av konspirasjons­teorier. Flere av dem er nærmest identiske med fenomener som i dag finner følgere i massevis.

Når vi leser hvordan den tyske generalen Ludendorff vinner gjenklang hos de sterkt høyre­orienterte med sine forklaringer på Tysklands nederlag i første verdens­krig, er det uråd for leseren å ikke assosiere til dag.

Synde­bukkene var de «overstatlige makter», altså jødene, frimurerne, jesuittene og okkulte selskap. I våre dager: forestillingene om den dype staten, den omstridte filantropen George Soros og hva har vi ikke.

Faksimile av annonser i Ekstrabladet

PROPAGANDA: Nazi-general Erich Ludendorff inspirerte sterkt høyreorienterte med bokutgivelser på det antisemittiske forlaget Antiforlaget.

Foto: DREYERS FORLAG OSLO

Scenenekt à la 1933

Jagingen av nazister fra Grünerløkka kan også ses som et nitti år gammelt eksempel på det som i dag kalles scenenekt.

Emberland siterer kritikere som mener at NS og Quisling gjennom tumultene fikk mer oppmerksomhet enn nødvendig.

Det er interessant å lese hvordan sentrale folk i Arbeider­partiet var urolige.

De fryktet at den omfattende arbeids­ledigheten i datidens Norge – og medfølgende fattigdom og misnøye – skulle drive unge arbeidere i armene på de høyre­ekstreme.

Arbeider­partiets leder Martin Tranmæl uttalte i Arbeiderbladet:

Helst skulle vi sett at en slik Hitler-papegøye ble møtt med den kolde og tause forakt han fortjener (...)

Det lyder kjent. Det gjør også bildet som dannes av kampene mellom de gate­radikale kreftene på hver side av spekteret.

Frontene stod steilt mot hverandre, særlig på gymnasene, etter hvert med nazistene som de dominerende. Men, når det kom til universitetet og Studentersamfunnet, holdt venstresiden stand.

Faksimile fra Arbeiderbladet som viser nazi-propaganda

STEILE FRONTER: Stridighetene mellom gymnaselevene på ytre venstre og ytre høyre fløy kulminerte med slåsskamper og hærverk i 1934.

Foto: DREYERS FORLAG OSLO

Dominert av menn

Bokas tittel spiller også på de unge, nazistiske mennenes framvekst på bekostning av en eldre, tregere og ideologisk mer spredt generasjon.

Gutter og unge menn dominerte de ytterliggående delene av den i realiteten fåtallige bevegelsen som ble til NNSAP og senere NS.

De ble radikalisert i organisatorisk isolasjon og gjennom konfrontasjonene med venstresiden. Samtidig ble de inspirert av sine tyske forbilder.

Igjen er det fristende å tenke på egen samtid. Kvinner og jenter er nesten fraværende i denne historien.

Journalisten Adolf Egeberg jr. (1909 – 1972) ble første «fører» i det vesle Norges Nasjonalsocialistiske Arbeiderparti i 1932

PÅ «FØRERSKOLE» MED HITLER OG HIMMLER: Journalisten Adolf Egeberg jr. (nederst til høyre) tok over som «fører» i NNSAP etter Carl Lie, og er en av mange som omtales i Emberlands bok.

Foto: Dreyers Forlag

Marginalt fenomen – til 1940

Nazismen og fascismen hadde altså ingen stor samfunns­messig betydning i årene før krigen.

Man kan derfor spørre seg om et nitid forsknings­arbeid som Terje Emberlands i denne boka virkelig er verdt innsatsen?

Svaret er nok et nokså klart ja.

Inne blant alle historiske detaljer ligger viktig kunnskap og innsikt. Hva de er, kan være tema for en videre diskusjon.

Hør diskusjonen om boka i «Åpen bok: Kritikerne»:

Hei der!

Jeg er frilanser og anmelder litteratur for NRK. Les også anmeldelsene mine av «Stella Maris» og «Passasjeren» av Cormac MacCarthy, eller «Krüger & Krogh 3 – Nord og ned del 1» av Bjarte Agdestein, Endre Skandfer og Ronald Kabíček. Her er noen krimbøker, både ferske og klassikere, som jeg anbefaler deg å lese.

Kulturstrøm

  • Motedesigneren Paco Rabanne er død

    Den spanske motedesigneren Paco Rabanne, kjent for sine eksentriske klesdesign er død 88 år gammel. Det bekrefter selskapet hans til nyhetsbyrået AFP. Han grunnla også et av verdens mest kjente parfymemerker.

  • ChatGPT blir betalingstjeneste

    Den populære roboten ChatGPT skal bli betalingstjeneste, opplyser OpenAI, selskapet som står bak.

    Tekstroboten har på kort tid blitt svært populær. Både selskap og privatpersoner har brukt den til ting som å skrive noveller, sammenfatte rapporter og til å skrive filmmanus. Roboten forstår en lang rekke språk, blant dem norsk.

    Men med den økte populariteten har det blitt vanskeligere å få brukt roboten, og OpenAI lanserer nå plusstjeneste for folk som vil ha rask tilgang også når mange bruker den samtidig. (NTB)