Anmeldelse

Nadias kamp

I «Den siste jenta» snur Nadia Murad en offerfortelling til å bli en historie om kampvilje og motstandskraft.

Nadia Murad

I fjor besøkte Nadia Murad landsbyen hun vokste opp i for første gang etter at hun ble tatt til fange av IS i 2014.

Foto: ALKIS KONSTANTINIDIS / Reuters

Et hvitt hodetørkle dukker opp flere ganger i fortellingen til Nadia Murad. Hennes mor bar det den augustdagen i 2014, da IS rykket inn i den jesidiske landsbyen og massakrerte menn, barn, og eldre kvinner. De yngre kvinnene var tiltenkt en annen skjebne av ideologene i terrorgruppen. De skulle bli sexslavinner i det fremvoksende kalifatet.

Det hvite tørkleet til jesidikvinnene står som motstykke til de posete svarte buksene til IS-krigerne. Religionen, som i jesidilandsbyen binder mennesker sammen og gir mening til tilværelsen, fremstår som morderisk ideologi i Den islamske statens pamfletter. I skrifter med titler som «Spørsmål og svar om fanger og slaver» redegjør IS-ideologene for hvorfor jesidiene kan tas som slaver. Det er systematikken i overgrepene som gjør at FN klassifiserer den planlagte utryddelsen av jesidiene som folkemord.

Verbale skuddsalver

«Den siste jenta» er ikke en offerhistorie. Den er mer et kampskrift. Nadia Murad retter sine verbale skuddsalver i flere retninger. Ikke bare mot de selvtilfredse overgriperne i Mosul, men også mot den kurdiske Peshmerga-geriljaen, som hadde lovet å verne innbyggerne i hennes landsby.

Før katastrofen inntreffer, får vi et fargerikt bilde av en jesidi-kultur som ble tolerert i Saddam Husseins Irak, selv om de ble usynliggjort i medier og i skolenes undervisning. Det var først da amerikanerne under Obama trakk seg ut av Nord-Irak at Den islamske staten for alvor kunne starte angrepet på jesidiene.

Unike minner fra Mosul

Med god hjelp fra den erfarne journalisten Jenna Krajeski, bygger Nadia Murad møysommelig opp en spenningskurve i fortellingen. Vi vet rett nok at hun kommer levende fra voldtektene og ydmykelsene i IS-fangenskapet. Men vi vet ikke detaljene i hvordan hun klarte å komme seg unna. Hennes minner fra månedene i Mosul gir oss unik informasjon om hvordan hverdagslivet fortonet seg i den IS-okkuperte byen.

Flukten fra dette helvetet holder leseren i ånde helt til Nadia Murad er trygt over grensen til de kurdisk-kontrollerte områdene, og redningsorganisasjoner blir organisert i det fjerntliggende Tyskland.

Passer for deg som:

  • interesserer deg for konflikter som oppstår i skjæringspunktet mellom religion og politikk

Flere anmeldelser fra NRK Bok

Alessandro Leograndes Grensa

Den italienske journalisten Alessandro Leogrande nøyer seg ikke med å fremvise lidelse og medmenneskelighet. I «Grensa» forteller han også hvorfor ting skjer. Les anmeldelsen

Mer, av Hakan Günday

Den tyrkiske forfatteren Hakan Gündays roman «Mer» brøyter seg inn i vår samtid av migrasjons- og flyktningkriser. En grusom og ytterst lesverdig bok. Les anmeldelsen

Kari Hilde French, Dødsdømt i Kongo

Kari Hilde Hodne French sin bok «Dødsdømt i Kongo. Kampen for friheten» etterlater leseren med flere spørsmål enn svar. Les anmeldelsen

Kulturstrøm

  • Filmstjerne tilbake frå rommet

    Den russiske skodespelaren Yulia Peresild og filmregissøren Klim Shipenko kom søndag tilbake til Jorda.

    Dei har vore på den internasjonale romstasjonen i 12 dagar for å filme scener til filmen «Utfordringen».

    Det er første gong ein film blir spelt inn i verdsrommet.

    Skuespiller Yulia Persild, regissør Klim Shipenko og kosmonaut Anton Shkaplerov.
    Foto: AP
  • Film og TV-streik i USA avverget

    En streik blant filmarbeidere som ville ha lammet filmproduksjon i Hollywood og hele USA, er avverget i siste liten. Etter flere dager med forhandlinger natt og dag kom filmarbeidernes fagforbund IATSE fram til enighet om en avtale med studioer og underholdningsselskaper (AMPTP) før fristen løp ut mandag.

  • 13.000 har sett Trier-film

    Rundt 13.000 personer har allerede sett filmen Verdens verste menneske.

    Det opplyser Nordisk Film Kino til NRK.

    Filmen hadde premiere i går, og over 4000 osloborgere har allerede tatt turen.

    Det er den siste filmen i Joachim Triers oslotrilogi, som har fått strålende kritikker.

    Verdens verste menneske
    Foto: SF Studios / Oslo Pictures