Hopp til innhold
Anmeldelse

Gjør historien rikere

Denne mursteinen knuser mytene om menneskets tidlige historie.

David Graeber og David Wengrow og omslaget til boken 'Begynnelsen til alt'
Foto: info@antonioolos.com/Getty Images
Bok

«Begynnelsen til alt»

David Graeber og David Wengrow

Oversatt av Hege Mehren

Sakprosa

20. oktober 2022

Cappelen Damm

Antropologen David Graeber og arkeologen David Wengrow står bak det som kan kalles fjorårets sakprosa­sensasjon.

I «Begynnelsen til alt» tilbyr forfatterne et alternativ til de mange best­selgerne som har gitt leserne oversiktlige og ofte forenklede teorier om menneskehetens utvikling.

Graeber og Wengrow forteller en annen historie for ikke å si andre historier i denne monumentale boken, som stimulerer både fantasien og tenkningen.

Slanger i paradis

Menneskehetens urfortellinger kommer gjerne i én av to varianter. I den ene tenker man seg at menneskene i tidlige jeger- og sankersamfunn levde i pakt med naturen, og at likhet og harmoni rådet.

Med jordbruket ble den private eiendoms­retten oppfunnet. Dermed var helvete løs og grunnen lagt for den urettferdige og hierarkiske verdens­ordenen vi fortsatt strever med.

Denne historie­forståelsen kan spores tilbake til den sveitsiske filosofen Rousseau med mange moderne tilhengere, som for eksempel forfatteren Yuval Noah Harari i kassa­suksessen «Sapiens – en kort historie om menneskeheten».

Den andre varianten, ofte koblet til filosofen Hobbes, sier tvert imot at menneskets spede begynnelse var kaotisk og grusom. Vi levde korte liv i brutal kamp med tilværelsen.

Moderne sivilisasjon hjalp deretter mennesket å temme kaos­kreftene og gjorde det mulig å utvikle kunst, filosofi og vitenskap.

Prisen å betale var dessverre makt­hierarkier og økonomisk ulikhet. Men alternativet er mye verre, påminner gjerne de som holder seg med denne teorien.

Graeber og Wengrow innvender at ikke bare er begge disse fortellingene ganske enkelt feil, men de har også foruroligende politiske implikasjoner.

Dessuten gjør det fortiden unødig kjedelig, mener forfatterne. De lanserer velbegrunnede mot­forestillinger, med arkeologisk materiale fremkommet de siste 40 årene som grunnlag.

Politisk bevissthet fra dag én

«Begynnelsen til alt» viser at innføringen av jordbruk ikke representerte et vannskille i historien. Noen samfunn baserte seg på jordbruk i deler av året, jakt i andre. Andre igjen valgte aktivt bort jordbruk etter å ha forsøkt det en stund.

Boken argumenterer også overbevisende imot forestillingen om at tidligere mennesker var naive og uskyldige eller såkalte «edle villmenn».

Politisk bevissthet har derimot vært et avgjørende trekk ved mennesket lenge før de første stats­dannelsene.

Graeber og Wengrow får tydelig frem at når svært mange mennesker levde bofast på samme område, førte det ikke med nødvendighet til volds­monopol og byråkrati.

Tourists walk at the Avenue of the Dead near the Pyramid of the Sun (background, L) at the Teotihuacan archaeological site March 30, 2014

SOSIAL BOLIGBYGGING: Den meksikanske byen Teotihuacan endret på 300-tallet byggeskikk. Bort med grandiose monumenter for eliten, inn med husvær for folk flest, beskriver forfatterne av «Begynnelsen til alt».

Foto: RUSSELL BOYCE / Reuters

Ett av flere eksempler kom til overflaten da utgravninger i dagens Ukraina, i den svært fruktbare «svartjorden», avdekket såkalte «mega­steder» fra helt tilbake til det fjerde årtusen før vår tids­regning.

Disse gigantiske bosettingene viser ingen tegn til å ha hatt noen sentralisert styres­makt eller administrasjon.

Et annet spennende eksempel er bysamfunnet Teotihuacan i dagens Mexico, som på 300-tallet sluttet med menneske­ofring og oppføringen av grandiose monumenter og satte i gang det som Graeber og Wengrow tolker som sosial boligbygging:

I stedet for å bygge palasser og kvarterer for eliten satte innbyggerne i gang et usedvanlig prosjekt for byfornyelse, og forsynte nesten hele byens befolkning – uavhengig av rikdom og status – med boligenheter av høy kvalitet.

Fra «Begynnelsen til alt» av David Graeber og David Wengrow

Eksemplene er mange og spenner over et stort tidsrom.

Lese for å sluke eller for å bruke

«Begynnelsen til alt» er en skikkelig murstein på 700 sider, men den er både fengende og lettlest.

Man kan definitivt få mye ut av å lese hele boken, men jeg vil også slå et slag for den selektive lesingen.

Mange av enkelt­kapitlene står seg godt på egen hånd. For eksempel gir det forrykende andre kapittelet nye perspektiver på opplysningstenkningen fra 1700-tallet ved å inkludere urfolks kritikk av vestlig imperialisme og livsførsel.

Kapittelet skiller seg fra resten av boken, og det kan minne om det en forfatter som indiske Pankaj Mishra bedriver i boken «Raseriets tidsalder».

Oppsummerings­kapitlet kan også fint leses for seg, med svært spennende drøftelser av vold og krig.

Anarkistens drøm

Selv om forfatterne ikke forsøker å gi løsninger for fremtiden, er det allikevel en politisk rød tråd i boken. Ved å vise det store mangfoldet i historien, vil forfatterne få frem at dagens situasjon ikke er den eneste mulige.

Gjennom fortellingene om tidlige samfunn som klarte seg uten dominerende hierarkier, vil forfatterne antyde at dette kan være mulig også i dag.

I denne forbindelse kan det være verdt å nevne at den mest kjente av forfatterne, David Graeber, var anarkist og sentral i «Occupy Wall Street»-bevegelsen for noen år siden.

Det er nok ikke bare innbilning at forfatterne utstråler fryd når de finner spor i fortiden som kan antyde sosiale revolusjoner eller oppgjør med eliter.

David Graeber, associate professor of anthropology at Yale University

AKTIV I «OCCUPY WALL STREET»: Den mest kjente av forfatterne, antropologen David Graeber, døde uventet og brått i 2020. Han har tidligere skrevet blant annet boken «Bullshit Jobs». Hans medforfatter, David Wengrow er arkeolog ved University College i London.

Foto: MICHELLE MCLOUGHLIN / Ap

Det er heller ikke overraskende at blikket på samtiden er utpreget dystert. Graeber og Wengrow finner lite å glede seg over i den nyliberalistiske samfunns­ordningen. Vi sitter først og fremst fast.

I tillegg virker det som om religion ikke står spesielt høyt i kurs hos forfatterne. «Det hellige» er først og fremst en sosial konstruksjon som har bidratt til dannelsen av makt­hierarkier.

Ingen av disse mulige slagsidene gjør boken egentlig svakere. Men man kan undre seg over hvorvidt forfatterne skaper nye myter som neste generasjon antropologer og arkeologer kommer til å korrigere.

Dette er uansett en diskusjon for fagpersonene.

Svimlende dybder

Det er enormt stimulerende å lese denne kraft­anstrengelsen av en bok, som med sine mangfoldige eksempler og perspektiver gir større dybde til historien.

Jeg ble minnet på et dikt av den svenske nobelprisvinneren Tomas Tranströmer der buene i en romansk katedral blir sammenlignet med menneskets indre: «Inni deg åpner seg hvelv etter hvelv uendelig».

På samme måte viser Graeber og Wengrow hvordan menneskets forhistorie har uante dybder i seg.

Den er mer variert og mer uregjerlig enn man tidligere har trodd, og dermed også vakrere.

Hei!

Jeg er frilanser og anmelder bøker for NRK. Lurer du på hvilke bøker jeg anbefaler deg å lese, kan du se mine anmeldelser av «God morgon, midnatt» av Jean Rhys, «Min kjæreste skatt» av Marieke Lucas Rijneveld eller Stein Torleif Bjellas «Fiskehuset».

Kulturstrøm

  • Ideen er knallsterk på papiret

    – Det er mange av elementene i installasjonene som har et stort uttrykkspotensial: Hun har objekter som kan danne interessante linjer og streker som utgangspunkt for flotte, romlige tegninger. Men problemene hennes oppstår i selve sammenstillingene av elementene, skriver kunstkritiker Mona Pahle Bjerke om Silje Figenschou Thoresen sin utstilling på Nordnorsk Kunstenter i Solvær.

    Fra Utstillingen Er der ligeså mange træk, der viser fremover som bagud av Silje Figenschou Thoresen på Nordnorsk kunstnersenter
    Terningkast 3 Kunst

    «Hva skal vi med dette?»

    ANMELDELSE: «Er det ligeså mange træk der viser fremover som bagud» ved Nordnorsk Kunstnersenter