Anmeldelse

Ways of Seeing: Viktig å se

Husfasadene i teaterstykket «Ways of Seeing» er et gjennomgående vakkert scenografisk element. Dette er en forestilling det er viktig å se, mener NRKs anmelder.

Ways of seeing - Blackbox Teater

Skuespillerne bygger seg skjulested av greiner og buskas på scenen, noe som står i kontrast til de mye omtalte bildene som vises i forestillingen «Ways of Seeing»

Foto: Leif Gabrielsen

Teaterforestillingen «Ways of Seeing» og mottakelsen av den har skapt en sjelden hurlumhei i norsk offentlighet. Historien inneholder snikfilming, utkastelser, utallige presseoppslag, trusselbrev, etterforsking, siktelser og en statsråds avgang. Historien inneholder også utallige kommentarer og meninger, men flertallet av dem som har uttalt seg, har likevel ikke sett forestillingen.

Mangslungen forestilling

Kunstnerne bak «Ways of Seeing»; Pia Maria Roll, Hanan Benammar og Sara Baban, har ønsket å fortelle en historie om rasisme, nettverk, makt og utenforskap. «Ways of Seeing» er en mangslungen forestilling, og den setter mange tanker i sving. Den er spekket med informasjon som til tider er krevende, og den er tydelig politisk.

Det handler om makt og avmakt, hjem og hjemløshet – og, som tittelen henspiller på, om blikk. Hvem er det som ser, og hva er det vi ser på?

Karen Frøsland Nystøyl, teaterkritiker
Black Box. Ways of seeing.

Hva er egentlig et hjem? Det er et av spørsmålene som stilles teaterstykket i «Ways of Seeing».

Foto: Leif Gabrielsen

Fra hus til hus

Historien er en slags vandring på Østlandet som søker å avdekke bånd mellom politikere og sentrale samfunnstopper som ideologisk ligger godt til høyre i norsk politikk. Hanan Benammar og Sara Baban går fra hus til hus til om lag 20 høytstående samfunnstopper. Disse husenes fasader er stort sett filmet når de står tomme på formiddagen. Bildene er still-videobilder, og i trærne foran husene ser vi blader og greiner bevege seg i vinden. Vi hører bekker sildre, hunder gjø og skoger suse.

Ideologi-spredning

Forestillingens historie starter med frigjøringskrigen i Algerie. I den deltok Jean-Marie le Pen (som torturist, hevdes det i forestillingen), og tilbake i Frankrike noen år senere starter han Front National. Det er dette tankegodset Hanan Benhammar reiser fra når hun kommer til Norge. Så blir det 22. juli 2011, og hun innser at ideologien hun ville bort fra er høyst levende også her. Forestillingen kretser derfor også rundt terrorhendelsen på norsk jord i 2011 og om ordskiftet etter den gang. Og hvordan skaperne bak «Ways of Seeing» mener at norske ytre høyre-nettverk har forgreininger som strekker seg inn i regjeringsapparatet.

Ways of seeing på Black Box teater

Overvåking er også et tema i «Ways of Seeing» .

Foto: Leif Gabrielsen

På vandringen møter de også tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund. Med ham blir også overvåking et sentralt tema.

Hjem

Videoene med hus- og leilighetsfasader tilhørende politikere, redaktører og finans- og forsvarstopper viser alt fra rene festninger til hyggelig rot i vinduskarmer. Husene blir et vakkert, poetisk og ladet virkemiddel.

Hvem er vi når vi stirrer på andres hus? Lengter vi inn, lengter vi hjem? Og hva er et hus, hva er et hjem? Hva betyr det å ha et sted du kan kalle hjem og være trygg?

Karen Frøsland Nystøyl

For samtidig bygger skuespillerene sitt skjulested på scenen. Det er av greiner og buskas, og kontrasten mellom dette og husene de ser inn på, er påfallende stor.

Kunstnerne i denne forestillingen oppsøker mennesker med makt og retter blikket sitt mot dem. Det som da skjer, og som kanskje er grunnen til at så sterke reaksjoner har oppstått, ligger i måten blikket brukes på: Gjennom bildene vi ser i forestillingen, blir oppfatningen vi har om makt, snudd.

Det er også en måte å se på.

Ways of Seeing vises under denne våren Festspillene i Bergen og Heddadagene i Oslo.

Kulturstrøm

  • Prestehumoren blir snillere

    Prestehumoren i norske medier er blitt snillere de siste femti årene. Det mener religionsprofessor Pål Repstad ved Universitetet i Agder. Han har vært med på å skrive den nye boken «Ingen spøk», som handler om preste-humor i norske medier.

    Preste-humoren i norske medier er blitt snillere de siste femti årene. 
Det mener religionsprofessor Pål Repstad ved Universitetet i Agder. Han har vært med på å skrive den nye boken "Ingen spøk", som handler om preste-humor i norske medier.
  • Får SOME-nekt av føderal dommer

    Donald Trumps tidligere rådgiver, Roger Stone, får ikke lov til å publisere på Instagram, Facebook eller Twitter. Det har en føderal dommer bestemt etter han gikk over grensen for hvor mye han fikk lov å si offentlig om saken sin, skriver Reuters.