Paul McCartneys nye plate “Memory Almost Full” slippes denne uken. Solokarrieren til en av pophistoriens ubestridelige mestere har vært ujevn, men her er McCartney tydelig inspirert med en plate som vil bli stående som en sterk utgivelse i katalogen hans, mener vår anmelder Svein Terje Torvik.
Skarpskodd og inderlig
”Memory Almost Full” starter lettbent og rootsy med ”Dance Tonight”, der McCartney fremstår som noe man kjenner vel godt fra før. Nemlig den ungdommelige skøyeren så oppstemt og blid at det blir plagsomt. Men låten fengsler likevel, og denne følelsen varer ikke lenge. Påfølgende ”Ever Present Past” og ”See Your Sunshine” slår an tonen for resten av albumet, med vekselvis energisk skarpskodd rock og følsom inderlig pop.
En liten triumfferd
Soulinspirerte og gladtriste ”See Your Sunshine” forfører med vakker melodi og fine vokalharmonier. Herfra og utover er “Memory Almost Full” faktisk en liten triumfferd for en gammel rocker. På ”Only Mama Knows” tar McCartney den helt ut med glefsende gitarløp og jagende trommebeat som like gjerne kunne vært gjort av unge britpopere.
Rufsete energi
”Memory Almost Full” ble påbegynt før McCartneys forrige popplate, ”Chaos And Creation In The Backyard”. I mine ører var den oppskrytt. ”Memory Almost Full” topper den med god margin. Materialet er bedre. Her har han med seg livebandet sitt på cirka halvparten av albumet. Dette vinner tilbake en rufsete energi, som sammen med livslyst og uhøytidelig selvrefleksjon, er blitt til en bunt låter som blir stående som et virkelig solid soloalbum fra Paul McCartney.
Takknemlighet
I lys av McCartneys mye omtalte skilmisse, kan teksten i ”Gratitude” tolkes som et forsonende og raust personlig utspill. Flere av låtene her gir følelsen av en artist som åpner seg og går dypt i seg selv, og det er virkelig en fryd med gamle legender som gir alt på denne måten. Med unntak av ”Feet in the Clouds”, er det ingenting på ”Memory Almost Full” som virker likegyldig og forhastet.
Supermoderne og klassisk
Her har vi å gjøre med en svært viktig popartist i veldig bra form, i en alder av snart sekstifem år. Den tidløse produksjonen på ”Memory Almost Full” leder tankene hen på McCartneys tidligere band. Og det er ordentlig fett å høre ”Vintage Clothes”, som låter både supermoderne og klassisk McCartney på samme tid.
