Anmeldelse

Enda en roman blir blodfattig teater

– Hvor ble det av begjæret, spør Herborg Kråkevik i teaterforestillingen «Sommeren uten menn». Det er vi flere som lurer på.

Sommeren uten menn på Oslo Nye Teater

TRE SIDER AV SAMME SAK: Mari Dahl Sæther, Herborg Kråkevik og Birgitte Victoria Svendsen spiller Mia, bedratt og forlatt.

Foto: Erika Hebbert / Oslo Nye Teater

Det tar liksom ikke slutt: Roman etter roman tas til scenen.

Og gang etter gang sitter publikum igjen med frontalt fortellerteater, replikker med litterært preg og et plott som har forsøkt å skvise ut det som måtte være av scenisk handlingsrom i fortellingen. Sjelden har det blitt godt teater.

Det gjør det heller ikke denne gangen når Oslo Nye Teater iscenesetter Siri Hustvedts roman «Sommeren uten menn».

Blir man bedratt og forlatt etter 30 års samliv, er man ganske nær et nullpunkt. Der befinner romanens Mia seg, på Oslo Nye Teater spilt av Herborg Kråkevik, Mari Dahl Sæther og Birgitte Victoria Svendsen. Noen ganger spiller de ulike utgaver av Mia, andre ganger menneskene hun møter når hun bearbeider det hun har vært gjennom.

Forestillingen er drypp fra romanen, og samspillet er fint selv om replikkene tidvis bærer et monotont litterært preg.

Herborg Kråkevik spiller Mia i mesteparten av forestillingen. Fra en fin start blir hun mer og mer statisk og monoton. Fortvilelsen er overfladisk. At bruddet rører ved et dyp i Mia, er noe teksten forteller, men spillet ikke viser.

Romanens fine skildringer og store rom blir ikke ivaretatt verken av tekst, regi eller spill.

Forestillingen er blodfattig og uten spenst.

Karen Nystøyl Frøysland, teateranmelder

Fine småroller og en åpen scenografi til tross, dette er en middels iscenesettelse av en roman. Og det er norsk teaters store utfordring: Romaner som tas til scenen blir sjeldent interessante forestillinger.

Det blir aldri noe eget. Det vil det heller ikke bli før de som skal gjøre roman til teater leter til de finner det usynlige i teksten og bygger forestillingen derfra. En roman tappes for liv når den gjenfortelles fra scenen.

Teateret må lete etter det som er bak ordene: Motivasjonen til romanpersonene, de usynlige drivkreftene. Derfra kan scenisk frihet skapes.

Anbefalt videre lesing:

Kulturstrøm

  • Diop fikk pris

    Regissør Mati Diops "Atlantics" fikk Juryens Store Pris under Cannes Film Festival lørdag kveld. Diop var første svarte kvinne til å bli nominert. Det er den nest-mest prestisjefylte prisen i Cannes etter Gullpalmen.

  • Palme d'Or til Bong Joon-ho

    Bong Joon-ho vant, som første sørkoreaner, hovedprisen, Gullpalmen, under filmfestivalen i Cannes for den kritikerroste svarte komedien 'Parasite', som handler om klasseskille i landet.

    X02520
    Foto: STEPHANE MAHE / Reuters