Anmeldelse

Når #MeToo misbrukes

I sin nye ungdomsroman «Stillheten etterpå» stiller Helene Uri et betimelig spørsmål i kjølvannet av #MeToo: Hva skjer når vi bruker begrepet for å ramme den svake?

Forfatter Helene Uri
Foto: Julie Pike / Gyldendal Norsk Forlag

Helene Uri har skrevet en lettlest og lett gjenkjennelig historie fra nåtidens klasserom, hvor jentene ser #MeToo overalt, og en tafatt lærer mister all kontroll.

Dette er historien om 16 år gamle Ada og den unge læreren Odd-Erik. De er begge kliss nye på videregående skole, og de bærer begge på en ryggsekk med hemmeligheter. De er i overkant klare for å begynne på nytt: Et nytt liv – et nytt og bedre jeg.

Det er det ikke vanskelig å kjenne seg igjen i. Den frigjørende følelsen av å kunne presentere seg på nytt for nye folk, fristelsen i å holde dritten tilbake og løfte frem det beste.

Men kan man egentlig rømme fra seg selv?

Drømmen om å høre til

Det er ikke bare Ada (16) som drømmer om å være populær. Det gjør også Odd-Erik. I lærerens tapre forsøk på å bli den kule fyren som høster både innsikt og vennskap hos sine elever, ofres både selvrespekt og selvinnsikt ved katetret.

Det er vondt, pinlig og morsomt. Odd-Erik har aldri vært populær. Han er den voksne som prøver altfor hardt. Det finnes knappest noe flauere.

Det smerter når Odd-Erik begår sine banale tabber. Han holder en tjukk lekehale foran gylfen og kaller den «utstyret». Han ramler ut i en klumsete bemerkning om formfulle damer. Det skal ikke så veldig mye mer til.

Hadde man ikke også hørt et ganske grusomt rykte fra den forrige skolen han jobbet på?

Sannhet må ofres

Ada er smart, sårbar, på vei. Hun jobber hardt for å få det til, dette nye livet. For henne betyr det at den vonde magefølelsen over det hun er vitne til, må skyves vekk til fordel for alt det nye. Sannheten er ikke verdt tapet av etterlengtet popularitet.

Odd-Erik likner ikke andre litterære lærere, som Lars Saabye Christensens lærer Lue i Beatles, Dag Solstads Gymnaslærer Pedersen eller Karl Ove Knausgårds Henrik Vankel. Odd-Erik, stakkar, likner mest på Ingvar Ambjørnsens Elling. En svært pertentlig type på en ytterst stram line med en litt for sterk morsbinding. Sannsynligvis et tidligere mobbeoffer. Det er som om elevene kan lukte det.

Kanskje synes jeg synd på ham. Han utstråler noe av det samme som Rufus. Som pappa pleier å si om bikkja: Rufus er preget av en evig optimisme og en aldri hvilende forventning.

Ada / Sannheten etterpå, Helene Uri

Troverdighet i spill

Odd-Eriks strabasiøse ferd mot den ultimate tabben er bokens svakere punkt.

Det er synd, fordi selve vendepunktet, hendelsen som snur på alt på hodet, ikke er helt troverdig. Det går ikke an å være dum etter så mange uker i et klasserom. Det virker dessverre litt for konstruert for å få frem poenget. Odd-Erik er så naiv at han er vanskelig å tro på.

Språklig kontroll

Det må være skummelt å være voksen forfatter som skal skrive om og for ungdom. For hvordan unngår man å bli som Odd-Erik? En påtatt kul voksen med capsen bak frem?

Helene Uri gjør det ved å ikke late som. Språklig gjør hun ikke noe nummer av at dette er en ungdomsroman. Hun legger innsikt mellom linjene og lar leseren selv forstå ting som ikke blir sagt. Hun lar hovedpersonene sakte komme til syne, og byr på en overraskende slutt som man kanskje har gjettet seg til hvis man er våken underveis.

Ungdommens klumsete ondskap

«Stillheten etterpå» henter sin handling fra en virkelighet og en aldersgruppe vi alle kjenner igjen, og er også skrevet for denne aldersgruppa.

Det er en godt fortalt og lettlest historie som hadde blitt enda bedre om Odd-Erik fikk være litt mindre dufus og litt mer mann – men det er det riktignok den voksne anmelders innvending.

Uansett alder har vi godt av å bli minnet på en ting:

Ungdom er ikke alltid gode og velmenende mennesker med dyp innsikt i konsekvenstenkning og empati. De klumser det til, de snubler i livet og de ofrer mye på popularitetens alter.

Det kan få fatale konsekvenser.

Kulturstrøm

  • Twitter samarbeider med Kirkens SOS

    Twitter inngår samarbeid med Kirkens SOS om en ny løsning som oppfordrer personer i en vanskelig situasjon om å søke hjelp. Personer som bruker søkeord som forbindes med selvmord vil fra fredag få en oppfordring om å søke hjelp, skriver NTB.

  • GoT-skaperne lager Lovecraft-film

    Duoen bak «Game of Thrones», David Benioff and D.B. Weiss, tar tak i noe det har vært mumlet om lenge i Hollywood: Å lage film om H.P. Lovecraft. Det blir en thriller, hvor skrekk-forfatterens utenomjordiske kreaturer blir virkelige, skriver Variety..

    H.P. Lovecraft, portrett tatt i juni 1934
    Foto: Lucius B. Truesdell / Wikimedia Commons