«Hvordan overleve som rar på et lite sted» eller "Hvordan overleve på et rart lite sted" - dette er utfordringer Sun skriver ned, Sun, eller Solveig som hun egentlig heter, 17 år gammel jente som bor på bygda i et gammelt hus med pappa. Bestemoren holder til rett over tunet. Moren reiste til Spania med ny kjæreste da Sun var liten.
Fallet
Så en dag detter faren ned fra heisekranen han jobber i. Det skjer helt ut av det blå. Var det noe galt med sikkerhetstiltakene? Fikk han et illebefinnende, eller var det med vilje?
Sun får ingen svar. Hun flytter inn hos bestemoren en ukes tid, så flytter hun hjem til seg selv. I korte kapitler får vi små scener som alle inneholder betraktninger om og erkjennelsen av sorg. Det er innsiktsfulle registreringer, dokumentasjon av dager som er tunge og dager som også fylles av takknemlighet.
I sin siste roman, «Gjennom natten», skrev Stig Sæterbakken:
I «Ord på s» skriver Guro Hoftun Gjestad:
Dyrekjøpt erfaring
Det er som om Guro Hoftun Gjestads tekst svarer på Sæterbakkens. De skriver uansett begge frem uvanlig fine og konkrete erfaringer av sorg.
Det er nettopp den tette omgangen med detaljene, med hverdagslige situasjoner og utfordringer jeg liker ved Hoftun Gjestads tekst. Språklig er hun gjennomført på høyden, med gjenkjennelige bilder, referanser og ikke minst insisterende gjentakelser som gjør at fortellingen utvider seg underveis i lesingen.
De dystre ungdomsbøkene
Det er mye mørkt i norsk ungdomslitteratur for tiden. Er det ikke dystopier om et samfunn i krise, der enkeltmennesker må slåss med andre overlevende i en ekstremsituasjon, handler de realistiske fortellingene ofte om sykdom, død og sorg.
Guro Hoftun Gjestad balanserer fint mellom den svarteste sorg og den søteste forelskelse, for som seg hør og bør i en ungdomsroman, hadde jeg nær sagt, skriver hun inn en kjærlighetshistorie.
Forelskelsen skygger ikke for sorgen, den får være der, men vi ser at livet har mye å by på for Sun, og at det er mulig å være glad også når man savner så mye at man nesten ikke orker å stå opp til en ny dag.
Selvironi har Sun også. Det skaper små lysglimt i det mørke. «Ord på s» er en trist bok, men også en oppløftende bok. Det er en roman om å strekke ut en arm og ta imot.