– En roman for kiosk-segmentet

Den mye omtalte romanen til debutant Johan Jensen er i overkant snakkesalig og lever ikke opp til sine egne burleske ambisjoner.

Johan Jensen

Johan Jensen debuterer som forfatter med «Kråken».

Foto: Gyldendal/privat foto

I sommer skrev Jan Kjærstad en kronikk i Morgenbladet, der han hevdet at de fleste norske romaner var lytefrie når det gjaldt språk og fortellermåte, men at de manglet en god historie. Hos debutanten Johan Jensen forholder det seg motsatt. Historien han har å fortelle er så saftig at det renner av den. Det det skorter på er nettopp språk og fortellermåte.

Starter saftig

Kråken

Debutromanen «Kråken».

Men la oss ta det saftige først. Det er natt til 17. mai i 1943 på Skrinnøya i Troms. Fra om lag 300 meters hold, og i skarpt motlys, treffer sytten år gamle Aron Ramsvik en tysk løytnant, som er på vei hjem fra forlystelser med lokale jenter, med et dødelig skudd midt i brystet. Mordvåpenet er en Krag-Jørgensen-rifle, som guttungen med et grønt og et brunt øye til da har skutt isbjørner med.

I løpet av ukene og månedene som kommer gjennomfører Ramsvik flere attentater i den lille bygden inntil okkupasjonsmakten gir en SS-Totenkopf-avdeling ordre om å jevne bygden med jorden. Ramsvik får kallenavnet «Kråken» og det er hans blodige virksomhet, en virksomhet som fortsetter helt opp til vår tid, som denne romanen forteller om.

Oppdiktet øy

Så har det seg slik at Skrinnøya i Troms ikke finnes. Johan Jensen treffer den litterære tidsånden bra med sin mikstur av historisk sannhet og rent oppspinn, som inspirerer leseren til å googlesøke mennesker og steder som dukker opp underveis. Som et slags ekstramateriale har forlaget lagt ved fiktive artikler som frilansskribenten Johan Jensen skal ha skrevet for «Vi menn».

Bare synet av disse faksimilene fra en tid da menn var menn og leste «Vi menn», gir interessante assosiasjoner – og forteller også kanskje en historie om hvilket publikum forfatter og forlag vil nå.

Kioskroman

For dette er en roman for kiosksegmentet. Den er som en av Kjartan Fløgstads romaner, bare på bokmål og uten språklig virtuositet. Romanpersoner og kontinenter flagrer livløst forbi. Situasjoner som burde vært iscenesatt, blir etterpåklokt gjenfortalt. Etter den innledende pangstarten venter leseren i avtagende spenning på hvordan det går med denne kråken til slutt, og slutten er desverre ikke overraskende. Han skal dø han også.

Kulturstrøm

  • Gullrutens fagpriser delt ut

    «Rådebank 2», «P3 Gull» og «Kunstneren og tyven» tok flest priser under utdelingen av Gullrutens fagpriser i dag, skriver Rushprint. Fagprisene deles ut i tillegg til selve Gullruten-prisene, som offentliggjøres lørdag kveld.

  • KORK kårer unge komponister

    Skapia er en komposisjonskonkurranse som involverer tusenvis av skolebarn og -ungdom fra hele landet. Vinnerne kåres og får verket sitt fremført av KORK i en festkonsert direkte fra NRK Store studio kl. 12. Margrethe Røed er programleder.

    Vinnerne av komposisjonskonkurransene Veslefrikk og U-trykk skal kåres i Store studio. Kringkastingsorkestret spiller vinnerverkene. Konferansier: Margrethe Røed
  • 10 millioner til filmer

    Regjeringen vil gi 10 millioner til filmer som ble rammet av pandemien.

    – Dette er 10 millioner kroner i friske midler for å hjelpe filmprodusenter som har blitt rammet særlig hardt av stengte kinoer og redusert kapasitet under pandemien, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja i en pressemelding.

    Kompensasjonsordningen vil bli administrert av Norsk filminstitutt (NFI), og filmprodusenter kan nå søke om midler for filmer som var i distribusjon i perioden 13. mars til 30. september 2020.

    Kinovisning er tradisjonelt den viktigste inntektskilden for norsk spillefilm. Kinoinntektene fra én film vil i mange tilfeller være avgjørende for produsentens drift og for å kunne sette nye prosjekter i gang.

    Produsenter som hadde satt opp filmer for visning på kino i mars 2020 ble rammet av nedstengingen av samfunnet. Etter hvert åpnet kinoene, men med betydelig redusert kapasitet. Når kinoene igjen fikk åpne opp, ble flere filmer satt opp på tross av strenge restriksjoner. Disse filmene vil kunne få noe av de tapte billettinntektene fra kinovisning kompensert.

    – Jeg er glad for at vi med denne ordningen kan hjelpe filmprodusenter som ble rammet av stengte kinoer i mars 2020. Vi ser også at det kan være behov for å kompensere filmer som ble satt opp på kino i perioden med strenge restriksjoner på kapasitet, før stimuleringsordningen kom på plass 1. oktober 2020, sier Abid Raja.

    Pressekonferanse om koronasituasjonen
    Foto: Gorm Kallestad / NTB