Godt og vondt fra Guddal

• FORFATTER: Anne Helene Guddal
• TITTEL: «Døden og andre tiggere» (Diktsamling)
• FORLAG: Kolon

Guddal debuterte som poet i 2015 med diktsamlingen «Også det uforsonlige finnes». «Dødene og andre tiggere» er hennes andre diktsamling.

Hvert eneste av Anne Helene Guddals dikt treffer meg – ikke. La oss si at hvert sjette treffer. Det sjette diktet i Guddals mye omtalte debutbok «Også det uforsonlige finnes» lyder som følger:

Ja, der traff hun meg også, og enda mer i diktet som står på den andre siden:

Her begynner det jo å bli nesten litt skummelt. Som om forfatteren vet hvordan jeg kommer til å oppleve disse diktene. Ansiktet mitt er bortvendt. Men noen ganger bærer ordene med seg en henvendelse som løftes fram mot et velsignet bortvendt ansikt. Hvem er det som løfter ordene fram? Leseren? Forfatteren? De begge i felleskap?

Ikke bare hits

Årets bok heter «Døden og andre tiggere», og er litt slankere enn den forrige. Igjen blar jeg litt fort forbi noe, men blir hengende fast ved annet. Vi har altså ikke med en gjennomgående hitparade å gjøre, men samtidig: Alle låtene på Prince sine album var vel heller ikke like gode? Eller for å si det på en annen måte: umiddelbart tilgjengelige?

Døden er også selvsagt tilstede i denne andre boken. Men det er jammen meg også kjærligheten! Hør bare her:

Knust skalle

Hvis det er slik som forfatteren Kenneth Moe hevdet i sin siste roman, at det er først når man står overfor et annet menneske, og tror på at det som står på spill i den relasjonen virkelig står på spill, at tingene får sin verdi, at mening oppstår og muligheter realiseres. Da kan man trygt si at Guddals diktsamling er full av muligheter. Ta dette «Hamlet»-diktet:

Hvite steiner langs stranden

Å Yorick, dette svinger! Anne Helene Guddals dikt inneholder krig, kjærlighet og død, om å skrive – og små, hvite steiner fra en strand langs kysten i Nord Norge et sted. I blant putter hun inn flere av disse elementene i samme dikt. Som her:

«Døden og andre tiggere» minner meg om en jazzkonsert, der du iblant føler deg litt fortumlet blant uforutsigbare lyder, før det plutselig dukker opp noen melodilinjer som får deg på fast grunn igjen. Nylig kåret vi Norges beste dikt her i NRK , og valgte da en kjent og kjær tekst skrevet for lenge siden, som mange kunne fra før. But where do we go from there? De beste tekstene i «Dødene og andre tiggere» kaster gjerne noen blikk bakover i retning av tidligere tiders poesi, men viser også veien videre.

• Anne Helene Guddal med Også det uforsonlige finnes i Diktafon » NRK P2 – Diktafon » Podcast » Podtail

• Flere anmeldelser fra NRK:

• «Slagside». En ungdomsroman av Heidi Sævareid: « Tre bragepris­nominasjoner på tre forsøk. Går hun til topps denne gangen? »

• «Amundsen. En roman» av Espen Ytreberg: « Jeg mener vel at Ytrebergs dempede stil ikke utnytter det dramatiske potensialet til fulle. »

• «Den norske fortellingen» av Roar Hagen: « Det er umulig å sitte i 40 år og tegne karikaturer av politikere, uten å gjøre seg noen tanker, både om tegnekunsten og om samfunnet den opererer i. »