Midtsommeren 2025 er Grønland blitt et av de få trygge stedene i Europa. Der går livet sin gang stort sett som det alltid har gjort. På det lokale sykehuset tar danske innflyttere og grønlandsk urbefolkning imot pasienter, mens intrigene i personalet går på kryss og tvers.
Den unge, tyske turisten er innlagt med brukne ankler, etter å ha ramlet ned i en fjellsprekk. Hun kom til øya, fordi hun ønsket å se mer til legen Gordon, som hun hoppet til køys med da de møtte på en konferanse i Tyskland.
Den tyske turisten blir blant annet pleiet av Rikke, som er gift med Gordon. Ambulansesjåføren Ejnar har vært forelsket i Rikke siden han hadde første arbeidsdag på sykehuset, men har ikke sagt dette til henne. Den pensjonerte legen Hans Palm har tatt på et vikariat, for å komme ut av en depresjon han pådro seg da hans kone døde.
Alle kommer til orde
Kim Leine veksler elegant synsvinkel, slik at vi kommer på innsiden av hver og en av dem, og flere til. Denne ekstremt egalitære måten å skrive roman på, er krevende håndverk, men Leine kan kunsten.
Han trenger ikke mer enn en side eller to på å skape en interessant romanfigur. Krigen i Europa summer i bakgrunnen. Noe mer enn summing blir ikke dette. Det kan skyldes at forfatteren ønsker å skildre krigen slik den oppleves av dem som ikke er direkte berørt av den – på samme måte som krigen i Syria nå oppleves via nyhetssendinger og sosiale medier i Europa.
Det er «De søvnløse» dette handler om. En persongalleri med et utpreget elastisk forhold til sine medmennesker. Øyboernes vet at deres problemer blir forsvinnende små, latterlige bagateller jamført med den elendigheten som utspiller seg på fastlandet. Innenfor sykehuset, et miniatyrsamfunn i miniatyrsamfunnet, vet også alle at de er gjensidig avhengig av hverandre, hvis noe skjer.
Skjødesløst
Selkjøttet har fått et kvikksølvinnhold som gjør at folk blir advart mot å spise det, men bortsett fra dette har ikke klimaendringene ført til store endringer av folks liv på Grønland. Det er en idyll, men mørkere skyer truer i horisonten.
«De Søvnløse» er en roman som virker som den er kommet til, mens forfatteren egentlig var opptatt med andre ting. Den har noe elegant og skjødesløst ved seg, som er typisk for romaner fra svært talentfulle forfattere.
Den har preg av å være en typisk mellomroman, en slags appetittvekker, ment ment til å forberede leserens appetitt på større retter. Forfatterens rause gemytt og lyse skrivemåte gjør at leseren går oppløftet og lett animert fra bordet.