Hopp til innhold

Anklager NRK-serie for å bagatellisere voldtekt mot menn

NRK-komiserien «Magnus» anklages for å bagatellisere seksuelle overgrep mot menn, når to av hovedpersonene voldtas av gnomer. – Ikke et forsvar for overgrep, svarer NRK.

Mann i politiskjorte og ung gutt

Vidar Magnussen (t.v.) spiller hovedrollen i NRK-serien «Magnus», her sammen med Charlie Hutton.

Foto: Jakob Ingimundarson / Viafilm/NRK

«Er gruppevoldtekt av menn humor, NRK?»

Slik lyder spørsmålet i en kronikk i Aftenposten onsdag, signert fire ledere i organisasjonen Seksualpolitisk nettverk for ungdom.

Kronikken handler om den kritikerroste dramakomedien «Magnus», som de siste ukene har vært en storsatsing for NRK på lørdager og på nett.

I seriens to siste episoder, vises flere scener der både hovedkarakteren Magnus og skurken Geir blir voldtatt av gnomer fra en annen dimensjon.

Fra TV-serien "Magnus"

Fra Tv-serien «Magnus»

Foto: Fra TV-serien "Magnus"

«Scener med grov voldtekt av en mann har gått gjennom kvalitetssjekken hos NRK. Hvorfor har ingen tilsynelatende reagert? Ønsker vi virkelig å signalisere til de som er blitt utsatt for overgrep at deres traumatiske erfaringer er en vits?», skriver kronikkforfatterne Sol Stenslie, Rebecca Wångstrøm, Oda Sporsheim og Silje Høgelid.

- Serien strøk på kjønnstesten

Scenene blir også omtalt i VG onsdag. Der har tidligere politimester ved Vestfold politidistrikt, Rune Bård Hansen, skrevet kronikk med lignende ordlyd.

Hansen mener at NRK-serien latterliggjør et traume en rapport fra Ressurssenter for menn og Fellesskap mot seksuelle overgrep hevder ti prosent av norske menn har opplevd.

Rune Bård Hansen

Tidligere politimester ved Vestfold politidistrikt, Rune Bård Hansen. Her avbildet i 2015.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

«Mener serieskaperne at voldtekt mot menn er mindre krenkende og bedre egnet som underholdning? Jeg tror svaret er nei, men de har ikke vært seg problemstillingen bevisst. Dessverre har de dermed bidratt til å forsterke seiglivede og kjønnsspesifikke myter om overgrep», skriver Hansen.

Han sier til NRK at han mener serieskaperne ikke har stilt seg selv et viktig spørsmål.

– Kunne man satt en kvinne inn i rollen som den som blir voldtatt? Mitt svar er opplagt nei. De strøk på kjønnstesten, sier Hansen.

Han påpeker at menn som er blitt utsatt for overgrep tilhører en av samfunnets desidert svakeste grupper.

– Ikke meningen å bagatellisere voldtekt

– Noen ganger må også alvorlige problemer kunne tas inn i en humorkontekst. I denne serien har vi flere vanskelige temaer som flettes inn i historien. Det er ikke meningen å bagatellisere voldtekt, sier redaksjonssjef humor, NRK, Christina Rezk Resar.

Vidar Magnussen skriver dette i en tekstmelding til NRK:

«Først og fremst synes jeg det er flott at det blir en debatt rundt dette. «Magnus» ønsker ikke å latterliggjøre noen av de mørke sidene ved serien. Seriens mål var å ta alvor på alvor. Men blande det med komedie. De lever side om side. Når utfallet blir at noen føler et aspekt er latterliggjort, må jeg nevne at i serien blir et barn skutt, en kvinne blir overdrevent påkjørt, barn blir vitne til et brutalt drap og ja to menn blir voldtatt.

Jeg skal ikke rangere alvorligheten i disse nevnte hendelsene i det hele tatt, men de eksisterer alle i denne serien. Og i det virkelige liv er det alle forferdelige hendelser. Øvelsen i å ta det på alvor i en humorserie har vært utfordrende. Men jeg mener vi har landet på riktig side.»

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober