Anklager barnefilm for bruk av «blackface»

NRK skrev i går om at barnefilmen «Helt super» fikk stoppet festpremieren under filmfestivalen i Berlin etter klager fra en antirasistisk organisasjon.

Dramasjef Ellen Alveberg i Qvisten Animation, produksjonsselskapet bak filmen, fortalte da at de ikke hadde fått innsikt i hva klagen gikk ut på.

I en e-post til NRK forklarer den antirasistiske organisasjonen Artef (Anti-Racism Taskforce for European Film) hvorfor de leverte inn klage mot filmen.

De skriver at de 18. februar fikk flere meldinger fra kolleger som hadde sett «Helt super», og som og uttrykte bekymring rundt filmens framstilling av svarte personer.

Artef er en organisasjon som skal takle institusjonell rasisme i europeisk film og er støttet av ulike filmorganisasjoner.

Reagerer på bruk av «blackface»

I e-posten kommer det fram at bekymringen knytter seg til det Artef mener er bruk av «blackface»-stereotypier:

– I denne filmen forandrer de hvite superheltene seg til løver som har, i motsetning til faktiske løver, mørke hender og spesielt mørke fjes og kropper som noen av våre kolleger har påpekt er forestillinger med røtter i kolonialistisk tenkning der svarte personer historisk sett har blitt dehumanisert og sammenlignet med dyr, skriver Artef.

I filmen tar hovedpersonen Hedvig på seg en superheltdrakt med brun løvemaske som dekker øynene. Også pappaen til Hedvig har på seg et slikt superhelt-kostyme i flere av filmens scener.

Se traileren til «Helt super» her:

Filmskaperne bak «Helt super» har stilt seg uforstående til kritikken og sier de er overrasket og skuffet.

Dramasjef Ellen Alveberg i Qvisten Animation sier at valget av løvekostymet er gjennomtenkt.

– Superheltkarakterer er ofte basert på dyr og årsaken til at vi valgte en løve er samarbeidet med NAF som er filmens hovedsamarbeidspartner. Løven er en del av det norske riksvåpenet og er et kjent symbol på mot og styrke, sier hun.

Alveberg understreker at det er helt vanlig at superhelt-kostymer har masker og peker på andre kjente helter som Catwoman og Batman.

– Skjønner ikke hvorfor «blackface» trekkes inn

Filmskaperne har også fått støtte av Norsk filminstitutt (NFI) og Virke produsentforening.

– Kunstnerisk firhet og ytringsfrihet står under et voldsomt press i vår tid, og det at en film blir vist uhindret på en festival er viktig om vi skal ha gode diskusjoner etterpå. Det gjelder også barnefilm, sa NFI-direktør Kjersti Mo til NRK i går.

NFI vil ikke være med på at «Helt super» er rasistisk.

– NFI anerkjenner at det finnes en filmhistorie hvor melaninrike mennesker har vært representert rasistisk. Det mener vi ikke er tilfelle i «Helt super». At enkeltmennesker i organisasjonen Artef velger å tolke «Helt super» i en slik kontekst må stå for deres regning, sier Mo.

Antirasistisk Senter sier til NRK at ikke de heller ser koblingen til «blackface».

– Jeg har ikke selv sett filmen, men har sett reklame for den, og skjønner ikke helt hvorfor «blackface» trekkes inn her. Superhelter har gjerne både maske og drakt, og dette er sånn jeg ser det en versjon av dette, sier daglig leder Hatem Ben Mansour i Antirasistisk Senter.

Vil ikke assosieres med Artef

I går fortalte NRK at NFI tidligere har gitt et tilskudd til et kurs Artef holdt i organisasjonens oppstartsfase. Ifølge Artef har NFI bedt om å bli fjernet fra hjemmesidene deres etter rasisme-anklagen.

– Artef bygger sin legitimitet på andres navn og institusjoners deltagelse, og derfor ba vi om å fjernes fra deres nettside, forklarer Mo.

Hun sier det er helt unaturlig at NFI skal støtte det hun kaller en aktivistisk organisasjon.

Mo legger til at NFI har valgt å prioritere andre former for internasjonalt og inkluderende samarbeid, blant annet gjennom European Film Academy.

– Artefs klage på «Helt super», og kravet om å fjerne filmen fra programmet, er et eksempel på aktivisme som vi verken vil aller kan assosieres med, sier Mo.

Vil ha dialog om strukturell rasisme

Artef skriver videre i e-posten at de ikke tror filmskaperne mente å være rasistiske med vilje, men at de ønsket å gå i dialog med dem om rasistiske og stereotypiske fremstillinger på film.

– Vår intensjon vil være å fortsette denne samtalen om strukturelle problemer som ledet til at en film som produserer «blackface»-stereotypier og sammenligner svarte mennesker med dyr blir vist på Berlinalen, skriver Artef.

De mener fremstillingen kan være skadelig for svarte mennesker som ser den, og særlig for barn.

Mo i NFI påpeker at det ikke har kommet noen lignende reaksjoner fra noen av de 110.000 menneskene i Norge som har sett filmen.

– Hvilket ansvar har NFI når det gjelder å forebygge strukturell rasisme i filmbransjen?

– NFI har gjennom vår handlingsplan for mangfold lagt til rette for økt mangfoldskompetanse i norsk filmbransje og filmbyråkrati. Vi har rekruttert bredere til NFI, særlig blant de som tar beslutninger om hvilke filmer som mottar tilskudd. Dette har helt klart medvirket til at samtalene i rommene der beslutningene tas endres over tid. Dette er strukturell endring i praksis og definitiv et arbeid som vi vil fortsette å prioritere, sier Mo.

Men Artef skriver at de reagerer kraftig på at filmskaperne, som skapte problematikken i første omgang, har brukt situasjonen til å kritisere Artefs arbeid og fremstille dem som fiendtlig innstilt.

– Slike reaksjoner er forventet når man driver med antirasistisk arbeid. Det understreker bare hvor lite vi tenker på minoritetene i filmbransjen og samfunnet for øvrig, påpeker Artef.

Forsøkte å opprette kontakt via Instagram

Artef forteller at de forsøkte å ta kontakt med regissør Rasmus A. Sivertsen etter å ha mottatt bekymringsmeldinger knyttet til «Helt super» over Instagram.

– Hvorfor svarte ikke Sivertsen på meldingen?

– Å kommunisere på Instagram er meget uprofesjonelt. Sivertsens kontaktdetaljer er lett å finne på Qvistens hjemmesider, svarer Alveberg.

Ifølge Artef var organisasjonen skuffet over at ingen fra Qvisten var til stede da de hadde møte med ledelsen ved Berlinalen om bekymringene.

– Vi ønsket et møte med dem allerede søndag, og ba festivalen sette dette opp. Vi fikk tilbud om et møte onsdag 22 februar, men da hadde vi reist hjem. Vi ble aldri invitert til tirsdagens møte, forklarer Alveberg.

Alveberg har tidligere påpekt at ledelsen bak Berlinalen håndterte hele saken usedvanlig rotete og uprofesjonelt.

I et svar til NRK skrev Berlinalen at de besluttet å ha en tekst med advarsel på resten av visningene av «Helt super» etter å ha vært i dialog med de to partene hver for seg.