- Lørdag? Jeg tror ikke vi…, prøvde Tomas da Nils noen dager senere gjentok invitasjonen.
- Joda, jeg har allerede avtalt med Beate, avbrøt Nils.
- Med Beate? Hva har du avtalt med Beate ? Tomas kjente noe irritabelt presset på innenfra men tok seg sammen. Han ville ikke virke ubalansert.
- Dere kommer til oss lørdag.
- Å? Kommer Gjert Haugland og …?
- Ja, de kommer begge. Karin og jeg har bryllupsdag. 7 år lørdag! Etter 7 års lykke kommer 7 … Nils lo og slo seg selv på lårene.
- Det hender det er noe i dette med 7…, sa Tomas og kjente kontrollen komme tilbake.
Stamkunden
Tomas og Nils kom ikke lenger den dagen, for sentralbordet ropte opp Tomas over callinganlegget. Han løp bortover korridoren og tenkte at det nok var Beate i telefonen. Men på kontoret venta stamkunden, som sentralbordet kalte ham, kommunens mest illeluktende sosialklient. Han dirret. Så tørst, nervøs og febersyk ut.
- Er du pengelens, Langemann ?
- Nei, jeg er faen ikke pengelens, jeg har aldri hatt så mye penger, sa Langemann vettskremt.
- Fått lønning ? undret Tomas.
- Stort forskudd. Altfor stort forskudd.
- Men da burde vel du smile og være glad?
- Det er bare en som får et slikt forskudd. Og det er den som skal dø.
Tomas tok en sigarettpakke opp fra arkivskapet og rakte den mot Langemann. Langemann tok hele pakken, tente to sigaretter i slengen og satte seg med et søkk ned i sakkosekken. Tomas skjønte at dette kom til å ta tid så det var like greit å ta i bruk "stua" som han kalte sofakroken. Den skulle gi klientene hjemmefølelse nok til å åpne seg.
- Når kommer`n tilbake? He? Når kommer`n? Langemann reiste seg fort, kikka bak gardina og satte seg igjen.
- Hvem? spurte Tomas.
- Han har vært her flere ganger. Han kjenner sjefen. Veit du det? Han kjenner sjefen din?
Tomas reiste seg for sette på kaffetrakteren da Langemann hogg tak i armen hans og tvang ham ned i sofaen igjen. Tomas skvatt til.
- Kommer Haugland tilbake i dag?
- Nå roer vi oss, Langemann. Så tar vi en ting av gangen. Trenger du beroligende?
- Har`n prøvd seg? He? Har`n?
- Hvem, sa du? Tomas spurte om igjen, selv om han visste han hadde hørt riktig.
- Haugland? Gjert Haugland? Har`n spurt etter meg? Prøvd`n å innbille deg noe?
- Kjenner du Gjert Haugland?
- Har du sagt noe te`n? Om meg?
- Om deg? Nei?
- Og sjefen? Har sjefen sagt noe?
- Hva skulle Nils Åmot si av interesse om deg? Til Gjert Haugland? Haugland har fått en stilling her, det er det hele.
Langemann sank sammen. Et øyeblikk trodde Tomas at Langemann forlot dette jordelivet. Man Langemann kom til hektene, tok en sigarett og tenkte lenge.
- Denne pakka her, sa han etter ei stund og tok en tykk brun konvolutt opp fra skjortebrystet. - Du må oppbevare denne for meg. Bare noen dager. Til jeg kontakter deg. Vil du?
- Hva er det? Er det penger? Tyvegods?
- Det kan komme til nytte. For deg også, om jeg ikke skulle komme tilbake.
- Jeg kan ikke ha tyvegods her, Langemann. Det skjønner du sikkert.
- Skal du hjelpe meg noen gang, så får det bli nå.
På tro og ære
Tomas visste ikke helt hvordan det hadde gått til men da han syklet fra jobb hadde han en tykk brun konvolutt godt gjemt innenfor skjortebrystet. Og han hadde lovet på tro og ære at det skulle forbli en hemmelighet. Kanskje var det en uttalese som utroskap som gjorde utslaget. Langemann sa at Gjert Haugland sto i med kona til Nils. Tomas lot som han ikke trodde det kunne være sant og sa at det i såfall ville være forferdelig for Nils. Men da lo Langemann rått og sa at hvis denne Nils Åmot ikke fikk større bekymringer i livet enn at noen parret seg med kona hans, burde han takke sin skaper. For den som tror han lever en beskyttet tilværelse, lever faen så farlig.
Skrevet av
Anita Haarberg