Ane Dahl Torp hedret for «drømmeprosjekt»

Prisen ble delt ut på direkten i Nitimen tirsdag av teatersjef Yngvil Kiran. Hun trekker særlig fram ett stykke når hun skal begrunne prisen.

– Jeg kunne si veldig, veldig mye om Ane, men det er utrolig hvordan hun klarer å fremstille hovedpersonen i stykket «Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve» – om en kvinne som er tilsynelatende vellykket, men som har angst, sier Kiran.

• Her forteller hun om forestillingen hun fikk prisen for: Ane Dahl Torp forteller om angst og selvmordstanker

– Utrolig stas

Prisen deles ut årlig og ble første gang utdelt i 1985. Årets prisvinner var svært glad da hun mottok Blå fugl i skuespillerfoajeen på Marienlyst i dag.

– Jeg synes dette er utrolig stas. Jeg husker en av de første gangen jeg var på Radioteateret, da fikk Laila Goody Blå Fugl. Så jeg har kjent til prisen lenge, og tenkte at det, det hadde vært noe, sier Torp og ler.

Hun jobber til vanlig på Det Norske Teatret, hvor hun nå er aktuell i stykket Antichrist. Hun har også medvirket i en rekke filmer og serier, men sier at teater på radio er noe av det morsomste hun gjør.

– Det er utrolig takknemlig arbeid for en skuespiller å gjøre, fordi når vi er på jobb her, så handler alt om oss. Det er noe med radioteater, for det er det mest intime og tetteste av alle formater, og du kan komme inn i hodet på menneskene. Vi slipper å finne ut ting som en god sceneløsning, og hvordan vi skal gjøre det fysisk. Det er aldri feil lys eller fly som flyr over og sånt, sier hun.

Drømmemateriale

Da regissør Line Rosvoll kontaktet Torp med manuset på «Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve», var det akkurat det materialet hun hadde drømt om å gjøre.

– Jeg hadde drømt om å gjøre en monolog, og med et stoff som er viktig og som jeg hadde lyst til å være med på og få ut. Det var et veldig gøy samarbeid, med et tungt og alvorlig tema.

Torp har vært med i flere radioteater, både i seriøse drama og i krimserier. Men det er tolkningen av rollen Ann i «Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve» som har gitt henne prisen.

«Det er en eneste lang monolog, der Ann kastes mellom dyp angst og forløsende selvironi. Det ligger en stor fallhøyde i en slik rolletolkning, og en skuespiller må grave langt inn i sitt eget sinn for å finne en klangbunn. Og det er en fysisk og ikke minst psykisk prestasjon.», står det i juryens begrunnelse.

– Jobber for mye

Skuespilleren har gjerne flere baller i luften samtidig, og har det hektisk med to små barn og store roller på teateret. Det er ikke mer enn 11 måneder siden hun fikk datteren Liv, og med hovedrolle på Det Norske Teatret og nye prøver på gang, er det nok å gjøre.

– Jeg synes jeg jobber for mye akkurat nå. Men det er veldig gøye ting, så da klarer jeg ikke å la være, sier hun.

Rollen som Hun i Antichrist beskriver hun som veldig krevende, som koster mange krefter hver kveld. Selv om hun koser seg med stykket, kjenner hun på hverdagen som tobarnsmor.

– Akkurat nå er barna syke, og jeg har streptokokker. Så det går litt på stumpene, ler hun.

Utover våren blir Torp å se i stykket Over open avgrunn på Det Norske Teatret, og utover det har hun ingen konkrete planer. Men at det blir mer Radioteater, det er hun sikker på.

• Anmeldelse: Antichrist på Det Norske Teatret