Leif Ove Andsnes har spilt seg igjennom rundt halvparten av de 66 lyriske stykkene. Han deler gjerne sine erfaringer og opplevelser med de unge deltagerne i Ung Grieg. Andsnes skriver til NRK.no:
- I samlingen "Lyriske Stykker", som er delt opp i 10 hefter, kan man helt unikt følge Grieg som komponist. Det første heftet, opus 12-stykkene, er jeg kanskje spesielt glad i. I stilen minner de mye om Mendelssohns "Sanger uten ord".
Herfra kan man følge Griegs reise gjennom stykker som er som naturidyll (eks."Til Våren", "Skogstillhet"), intime betroelser (eks. "For dine Føtter"), melankoli (eks. "Tungsind" og "Illusjon") etydeaktige, halvvirtuose stykker (eks. "Bekken") eller stykker inspirert av folkemusikk ("Gangar", "Halling" osv).
Grieg selv kalte stykkene "Et stykke intim livshistorie", og man kan godt se på dette som en dagbok, med et vell av kontrasterende følelser og karakterer.
Imidlertid er stykkene i en enkel form: Som oftest en A-del, deretter en kontrasterende B-del , før A-delen spilles igjen, ofte helt identisk med første gang, evt med noen få variasjoner. Ofte utvides dette forløpet til å bli A-B-A-B-A.
I det siste heftet , op 71, leker Grieg seg med kromatiske irrganger a la Wagner (som i "Forbi"), og han er i tonespråk nå ganske langt fra der han begynte.
Hvor gammel var du da gikk løs på ditt første lyriske stykke?:
- Tror jeg må ha vært 7-8 år, og begynte vel med "Arietta" og "Vals" fra op 12.
Har du en favoritt?:
- Jeg har mange favoritter; "Aften på Højfjeldet" , "Hjemve" og "Notturno" er noen av dem.
Hva er ditt beste råd til de unge pianistene som nå skal gi seg i kast med de lyriske stykkene?:
- Lytt til harmoniene, hemmeligheten til det unike "griegske" ligger som regel der.
Hva liker du best av all musikk som Grieg har laget?:
- Mange av sangene er fantastiske, og relativt sjelden fremført, spesielt i utlandet, i og med at norsk ikke er et verdensspråk. Klaverkonserten er unik, den er Griegs eneste store suksess i stor form. "Holbergsuiten" er et blinkskudd av et stykke, alltid duggfriskt - som mange av pianostykkene også er det.
Og jeg må ikke glemme "Peer Gynt -musikken". For meg er et stykke som Åses død magisk - i all sin enkelhet griper det meg hver gang jeg hører det. Det er Grieg på sitt beste, der han har en kvalitet i likhet med komponister som Schubert og Chopin - Grieg taler direkte til hjertet.
___________________________________________________
