Hopp til innhold

Seks supre småbarnsbøker

Undring er et yndet tema i bildebøkene for de aller minste.

Barnebøker, illustrasjonsbilde

De aller minste barna inviteres til å undre seg om verden i årets nyeste småbarnsbøker.

Foto: Aleksander Nordahl / NTB scanpix

Ofte blir barna oppfordret til å ta inn over seg de største ting, som vennskap, vågemot eller verdien av mangfold. På den andre siden har vi de jordnære seriebøkene der barn kan kjenne igjen sin egen hverdag. Vi sier ja takk, begge deler, og anbefaler noen gode leseropplevelser her.

«Alle sammen teller» av Kristin Roskifte

Myldrebilde av mennesker, bokforside

Filosofisk myldrebok der man kan gå på leting etter ulike personer gjennom boken. En bruksbok der leserne, både barn og voksne, blir invitert med til å lete og å dikte videre på de mange livshistoriene som antydes. Les anmeldelsen

«Jakob og Neikob og alle andre» av Kari Stai

Den femte boken om vennene Jakob og Neikob som denne gangen blir utfordret av Masekob! Neikob er lei av å være seg Neikob, han vil mye heller være som alle andre. En gjennomført spennende fortelling om å være seg selv eller bli en grå samlebåndskopi. Les anmeldelsen

«Verden sa ja» av Kaia Dahle Nyhus

Verden sa ja, av Kaia Dahle Nyhus

Hvordan ble verden til? Dette er en kraftfull oppfordring til å ta vare på den verden som hele tiden er i utvikling, og hvis fremtid vi mennesker kan være med på å skape. En original og sterk skapelsesberetning der verden synliggjøres gjennom en overflod av skikkelser og former. Les anmeldelsen

«En, to og et tre» av Widar Aspeli og Nora Brech (ill.)

En leken fortelling om to gode venner og alt de kan gjøre i et tre. Teksten leker med rim og rytme, med virkelighet og et snev av surrealisme. God høytlesningsbok der språklig oppfinnsomhet trekker leseren videre. Også her er det rom både for undring og harde fakta.

«Gutt og Jente-serien» av Hilde Matre Larsen og Mari Kanstad Johnsen (ill.)

Gutt og Jente er venner. De leker sammen. Noen ganger krangler de. Ofte gjør de ting de voksne ikke liker, men som de bare må finne seg i, for dette er Gutt og Jentes verden, og den er sett fra barnas perspektiv. Dette illustreres av at de voksne bare skildres som et par bukseben eller en rygg. Morsomme bøker som det foreløpig finnes tre av.

Illustrasjon fra boken Gutt og Jente reparerer

Illustrasjon fra «Gutt og Jente reparerer» av Hilde Matre Larsen og illustratør Mari Kanstad Johnsen.

Foto: Mari Kanstad Johnsen (Illustratør) / Cappelen Damm

«Lukas og spurven» av Johan B. Mjønes og Åshild Irgens (ill.)

Den tredje boken i serien om Lukas. Denne gangen finner Lukas en skadet spurv, som han tar med inn. Pass opp for katten! sier de voksne, men hvem er det katten lager trøbbel for? Enkel og underholdende historie der det er barnet (og spurven) som trekker det lengste strået.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)