Klassisk musikk som lar deg oppleve både lidelse, trøst og skjønnhet

Jesu lidelse, død og oppstandelse er kristendommens sentrale drama. Knapt noen begivenhet har løftet klassiske komponister til større høyder av skaperkraft.

En statue av Jesus på korset ved siden av Bachs bibeltekster

HÅP, TRØST OG GLEDE: Påskemusikken tematiserer de store spørsmålene, til glede for oss som lyttere. Til høyre er notearkene til Bach der ordene fra Bibelen er ført inn med rød penn.

Foto: NTB og PUBLIC DOMAIN

Helt siden middelalderen har komponister latt seg inspirere av Jesu lidelseshistorie. Selve fortellingen i evangeliene har alt en komponist kan drømme om: svik, død og bunnløs sorg, men samtidig kjærlighet, triumf og oppstandelse.

Påskemusikken har vært en mulighet for komponister til å tematisere noen av tilværelsens mest uutgrunnelige spørsmål, til håp, trøst og glede for både troende og ikke-troende.

Her får du fem av mine personlige favoritter fra klassisk påskemusikk, i spennet mellom gripende barokk og rystende modernisme.

Det største av alt

  • Verk: Matteuspasjonen BWV 244 (Passio Domini Nostri J.C. Secundum Evangelistam Matthaeum)
  • Komponist: Johann Sebastian Bach
  • Komponert: 1727

Johann Sebastian Bachs Matteuspasjon regnes av mange som ikke bare den mest fremragende musikalske fremstilling av Kristi lidelseshistorie, men også som det største verk fra vestlig musikkhistorie. Bach bruker her alle sine musikalske ressurser til å fremstille og meditere over kristendommens sentrale drama: Jesu rettergang, lidelse og død som en frelseshandling for menneskeheten.

Kritikeren Alex Ross skriver at Matteuspasjonen bør oppleves «som en formørkelse, som om et enormt legeme har lagt hele verden i skygge». Men Matteuspasjonen trenger ikke å være en altoppslukende opplevelse på randen av tilværelsens avgrunn. Det kan være det du rekker å høre i bilen på vei hjem fra bensinstasjonen, eller en liten filmsnutt på YouTube mens du skreller poteter til lammesteken.

Det er så rart med Bach, det skal ofte ikke mer til.

Mørkets klage og særegne skjønnhet

  • Verk: Leçons de ténèbres pour le mercredi saint
  • Komponist: François Couperin
  • Komponert: 1714

Det franske repertoaret av «Leçons de ténèbres» tilhører musikkhistoriens mer skjulte skatter. Dette dreier seg om tonesettinger av Klagesangene i Det gamle testamente, som er en del av liturgien ved den tidligste av de katolske tidebønnene (matutin) i Den stille uke. Den endrer da navn til «tenebrae» - derav navnet «tenebrae-lesninger».

Selve tidebønnen hadde også en særegen teatralsk utforming, som var selve opprinnelsen til navnet tenebrae (mørke). Kirkerommet var kun opplyst av en lysestake med 15 vokslys, som symboliserte de 12 disiplene og de tre Mariaene som ifølge Markusevangeliet gikk til Jesu grav påskemorgen for å salve hans legeme. For hvert element i liturgien ble ett lys blåst ut, helt til kun ett lys var igjen. Da ble lysestaken skjult bak alteret under den avsluttende bønnen, som dermed foregikk i stummende mørke.

François Couperins «Leçons de ténèbres pour le mercredi saint» (Tenebrae-lesninger for hellig onsdag) er i dag det meste kjente og oftest fremførte av disse verkene.

Med eller uten stearinlys - her finner du musikk preget av en helt særegen form for enkelhet og skjønnhet.

Emosjonelt frontalangrep

  • Verk: Der für die Sünde der Welt gemarterte und sterbende Jesus (Brockes-Passion)
  • Komponist: Georg Friedrich Händel
  • Komponert: ca. 1715-16

Georg Friedrich Händels dramatiske og fascinerende «Brockes-Passion» har lenge stått i skyggen av Bachs pasjoner, men har fått et markant oppsving nå de senere år. I motsetning til Bachs pasjoner bruker ikke Brockespasjonen («Historien om Jesus som led og døde for verdens synder») teksten fra ett av de fire evangeliene, men er derimot en frittstående dramatisering av lidelseshistorien basert på alle fire evangelier, ispedd arier og koraler på samme måte som hos Bach.

Barthold Heinrich Brockes’ pasjonstekst nøt stor anerkjennelse i samtiden, og ble tonesatt i rask rekkefølge av både Kaiser, Telemann og Mattheson (alle bekjente av Händel). Mens Bach og hans tekstforfattere skrev sine pasjoner til refleksjon og ettertanke, foretar Brockes derimot et emosjonelt frontalangrep på det han kalte «synderens stenhjerte» («Felzenherz»). Målet er å fremprovosere sjelens rystelse og anger ved å tvinge den syndige lytter til å leve seg inn i Jesu lidelse. Det skal sies at en god del av Brockes' språklige bilder ikke er for pyser – da verket ble spilt inn på plate for første gang i 1967 ble faktisk noen av de drøyeste poetiske eksessene diskret glattet over. Heldigvis er vi mer opplyste nå for tiden, og lar Brockes’ «avskum» og «drageyngel» som «spyr slim og fråde fra sitt basilisksvelg» utfolde seg i all sin barokke prakt.

Händels musikk er akkurat så fengende, medrivende og gripende som teksten (på godt og vondt) krever. Litt av en bragd.

Russisk eksplosjon av orkesterfarger

Valentin Serov: Portrett av Rimskij-Korsakov (1898)

  • Verk: Svetlyj Prazdnik (Russisk påske), Op. 36
  • Komponist: Nikolaj Rimskij-Korsakov
  • Komponert: 1888

Nikolaj Rimskij-Korsakov er kjent som en av orkesterets store trollmenn, noe som ikke minst skyldes hans briljante ouverture «Russisk påske». Denne kvarterslange eksplosjonen av orkesterfarger skildrer selve essensen av den tradisjonelle russiske påskefeiringen, med sin karakteristiske bevegelse fra den dystre og mystiske påskeaften til det store hedensk-religiøse gledesutbruddet som følger på 1. påskedag.

Selv mente Rimskij-Korsakov at lytteren, for å oppfatte de musikalske skildringene, ideelt sett burde ha opplevd en russisk-ortodoks påskegudstjeneste – «ikke i et mindre kapell, men i en større katedral fylt til randen av mennesker fra alle samfunnslag, og hvor flere prester står for gudstjenesten». Det skal vel godt gjøres i våre dager, men Rimskij-Korsakovs musikk er sannelig ingen dårlig erstatning.

Perfekt å høre på mens du setter på kaffetrakteren påskemorgen.

Polsk-modernistisk korsfestelse

Krzysztof Penderecki (Foto: Mirosław Pietruszyński)

  • Verk: Passio et mors Domini nostri Jesu Christi secundum Lucam (Lukaspasjonen)
  • Komponist: Krzysztof Penderecki (1933-2020)
  • Komponert: 1966

Pendereckis Lukaspasjon ble skrevet til 700-årsjubileet til katedralen i Münster i 1966. Verket ble en sensasjon, og gjorde den da 32 år gamle komponisten verdensberømt. På en radikalt ny måte setter Penderecki hypermoderne klangflater opp mot enkle melodiske figurer med røtter langt tilbake i historiens dypeste mørke.

Selv har jeg hatt Pendereckis Lukaspasjon med meg siden tenårene i provinsen, da jeg kjøpte en innspilling på postordre (ah, nostalgien) fra platebutikken Akers Mic i hovedstaden. Atonalitet, skjærende clusterakkorder i lyse strykere, voldsomme drønn fra messing og slagverk, hyling og roping i koret – alt dette gav plutselig mening når det var knyttet til Jesu lidelse og død, til og med for en kvisete og borgerlig konfirmert gymnaselev.

Men som du sikkert skjønner: det gjelder å stålsette seg. Dette er ikke musikk til langfredagstacoen. Men Lukaspasjonen er heller ikke et to timer langt skrik i angst og smerte.

På samme måte som hos Bach, er musikken først og fremst betraktende og reflekterende overfor en begivenhet som vanskelig kan fattes verken i ord eller toner.

Anbefalt videre lesing:

Kulturstrøm

  • Kate Winslet begeistrer

    Kate Winslet lager hverdagsgrå krimkunst med rollefiguren Mare Sheena i dramakrimserien «Mare of Easttown», der alt er holdt i et gråtonet, realistisk og akkurat passe sorgmuntert uttrykk, skriver Filmpolitiet etter å ha sett de tre første episodene. Terningkast 5.

    Kate Winslet som detektiven Mare Sheenan i Mare of Easttown
    Foto: HBO Nordic
  • Mollestad vant Åpen klasse

    Hedvig Mollestad vant Spellemannprisen 2020 ikategorien Åpen klasse fredag kveld for plata «Ekhidna». Verket ble skrevet på bestilling til Vossajazz i 2019.

    Spellemannsprisen 2020: Hedvig Mollestad Åpen klasse
    Foto: NRK
  • Girl in Red: Årets internasjonale

    Vinner av kategorien «Årets internasjonale suksess» er Girl In Red. Prisen ble annonsert av utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

    Årets internasjonale suksess: Girl in Red
    Foto: NRK