De kommer alle til å ta imot skuta når hun kommer hjem om få dager. For selv om Roald Amundsen var barnløs, sørget hans tre brødre, Leon, Gustav og Tonni, for at slekten er tallrik.
Leons sønnesønn, Johan Leon Amundsen, føler fortsatt en sterk tilknytning til havet, og for ham har slektskapet bare ført med seg gode ting.
Lærte å seile
– For dem som kom før oss, var det mye slit, følelser og smalhans. Livet for polarheltenes familier var ikke bare morsomt, det var slitsomt, for å si det pent. Men det er jo morsomt å tenke på at faren min lærte å seile av Roald Amundsen, sier Johan Leon Amundsen.
Det tok også tre generasjoner å løse opp i det vanskelige forholdet til slekten etter briten Robert Falcon Scott. Roald Amundsen nådde Sydpolen 14. desember 1911, 35 dager før Scott, som omkom i forsøket.
– De to slektene har nå et godt, positivt forhold, sier Johan Leon Amundsen.
Falcon Scott, en av de britiske etterkommerne sa det slik: «Vi er alle på en måte i samme familie. Vi sliter med de samme historiene».
– Klart jeg er stolt
Carl Henrik Amundsen er barnebarn av Roald Amundsens bror Gustav fra hans første ekteskap. Han er enig i at det nok var vanskelig å være polarheltenes nærmeste familie.
– De tok helt sikkert mye plass, sier han. Men for tredje generasjon er det bare morsomt.
Carl Henrik Amundsens oldefar var broren til Roald Amundsen. Han eier polarheltens lommebok og en kniv fra «Maud».
Foto: Kai Rune Kvitstein / NRK– Det er klart at jeg er stolt. På vegne av det han gjorde, ikke på vegne av slektskapet. Men det han fikk til er jo helt utrolig. Tenk på den klassereisen han foretok, bokstavelig talt på egen hånd. Fra et lite hus mellom Sarpsborg og Fredrikstad reiste han verden rundt. Og de ekspedisjonene han gjorde, det er noe å være stolt av, sier Carl Henrik Amundsen.
For grandniese Anne Christine Jacosen har slektskapet til Roald Amundsen vært viktig, og særlig hjemmet hans, Uranienborg i Svartskog i Oppegård.
Anne Christine Jacobsen er barnebarn av Roald Amundsens bror Gustav. For henne har slektskapet betydd mye.
– Jeg er jo vokst opp med det. Jeg har bodd på Svartskog i alle somre i hele mitt liv, så det er en del av familien på en måte. Han var jo en berømt mann, men det var ikke det vi tenkte mest på, tror jeg. Det var mere onkel Roald i min familie, sier hun.
Ville råtnet under isen
Men nå ser alle fremover, for polarskuta «Maud», Roald Amundsens stolthet, er på vei hjem.
Det er et godt bevart vrak, som slepes fra Aasiaat på Grønland til Vollen i Asker. Der ble den bygget for 101 år siden. «Maud» lå under vann i Nordvestpassasjen i 85 år, men ble hevet i 2016. Johan Leon Amundsen ønsker henne velkommen hjem.
– Alternativet var jo at hun ble der hun var, og råtnet bort etter hvert. Så hvis man ivaretar det som et vrak, så vil det i alle fall stoppe utviklingen der. Kanskje får man gjort noe bedre ut av det enn de ikke-mulighetene som var der fra før, sier han.
Han håper også at «Maud»s hjemkomst vil kaste nytt lys over Maud-ekspedisjonens vitenskapelige resultater. Noe av det aller viktigste var forståelsen av tidevannet og tidevannsmålinger.
– Vi har vel en tendens til å glemme at det ble gjort mye viktig forskning som fortsatt er aktuell, sier Johan Leon Amundsen.
