Av:
Agnes Moxnes
/
Skuta Maud skulle la seg føre med isen over polpunktet, var Amundsens teori. Det gikk aldri, men ferden ble likevel en av de viktigste polarekspedisjoner som er foretatt noensinne.
I 1919 overvintret ekspedisjonen i Tsjukotskij poluostrov i Øst-Sibir. Romanen "Magiske tall" handler om møtet mellom de tilreisende og det lille urbefolkningssamfunnet. Et møte som førte til at Amundsen vendte hjem med den lille tsjuktsji-piken Kakonita.
Kjæledegge fra isen
Fotografiet er fra biografien om Roald Amundsen som Tor Bomann-Larsen har skrevet.
Det er sjamanen og fangstmannen Kagot som er den egentlige hovedpersonen i denne romanen. Han er far til den lille piken Kakonita, som Amundsen senere adopterer.
- Kagots store livsdrama er at hans kone dør. Til tross for at han er sjaman, kan han ikke redde livet hennes. Han føler at han har sviktet som sjaman, så han rømmer med sin lille datter, forteller Ellinor Kolstad, som har oversatt boken til norsk.
- De kommer til denne lille boplassen, der Maud ligger. Der får Kagot jobb som kokk ombord. Men familien leter etter ham og vil ta ham tilbake til stammen, for han er jo deres sjaman. Når de finner ham, tar han datteren ombord i skuta. Hun blir elsket av alle ombord, de syr klær til henne og leker med henne, hun blir som en liten dukke for disse barske herrene. Dette stemmer godt overens med Amundsens egne nedtegninger. Han var jo en ensom knark borti der, og ble vel rørt av dette lille barnet som kalte ham bestefar, sier Ellinor Kolstad.
Dramatisk diktning
Historien den russiske forfatteren forteller er bygget på Amundsens notater og dagbøker. Men dette er først og fremst fiksjon, ikke dokumentar:
- Jurij Rytcheu er selv tsjuktsjisk, men han bor nå i Leningrad. Rammen om romanen er forfatterens møte med datteren til en sjaman i København. Enden på rammehistorien er at han gjenoppdager et regnehefte med magiske tall, sier Ellinor Kolstad, som er begeistret for bokens dramatiske grep:
- Dette er jo diktning, men med et virkelig bakteppe. Her har du en urbefokning der den ene helten er en sjaman, den andre er Amundsen, og den tredje en ung revolusjonær kommunist. Vi får et spennende sammenfall av tre historiske begivenheter, sier Kolstad.
Kulturbeitet, NRK P2, 27. mai 2003
Hele reportasjen hører du ved å klikke på lydlenken oppe til høyre
Lyd og video
Se også
