Hopp til innhold

- Vi krever selvbestemt abort!

På 70-tallet var protestmusikk hot. Med kvinnepolitiske tekster og fengende folkrock ble Amtmandens Døtre «soundtracket» til kvinnekampen.

Amtmannens Døtre
Foto: privat

Hør dokumentaren i nettradio: Amtmandens Døtres protokoller

Tidlig på 70-tallet skylte en venstreorientert bølge over landet. 1.mai-togene var lange, og på parolene stod det skrevet ”USA ut av Vietnam” og ”Nei til EEC”.

Krav om likestilling og selvbestemt abort ble fremsatt av en stadig mer organisert kvinnebevegelse.

Inspirert av antikrigsbevegelsen og studentopprørene i USA og Europa, ble bandet Amtmandens Døtre et viktig musikalsk symbol for kvinnekamp i Norge.

Med låter om selvbestemt abort, krav om daghjemsplasser og like rettigheter kastet kvinnegruppa seg inn i kampen for frihet og opprør, med mandolin og ukulele som våpen.


Turbulent tid

Amtmannens Døtre

Amtmandens Døtre f.v.: Mette Grindstad, Bente Geving, Ruth Eckhoff, Marianne Wold, Hege Rimestad, Kjersti Martinsen.

Foto: privat

I Norge anno 2011 tar vi lov om selvbestemt abort, lik rett for kvinner og menn til å søke de jobbene de ønsker, og barnehageplass til småbarnsfamilier for gitt. Jentene har inntatt over halvparten av studieplassene på norske universiteter, og staten spanderer en av verdens lengste fødselspermisjoner.

Men disse rettighetene var ikke en selvfølge da Bente Geving og de andre medlemmene av bandet Amtmandens Døtre skulle ta fatt på voksenlivet på starten av 70-tallet.

– Til å begynne med skjønte jeg ikke helt hva vi skulle med kvinnekamp. Moren min var same, og i de samiske miljøene hadde kvinnene mye å si. Men da jeg kom ut i arbeidslivet og begynte å se meg rundt, så skjønte jeg det, forklarer Geving.


Politisk linedans

Men Bente Geving og de andre jentene i Amtmandens Døtre skulle erfare at 70-tallet ikke bare var tiåret for frihet og opprør, men også for steile politisk fronter og stram politisk linedans.

– Gruppa ble et miniunivers som speilet resten av den fragmenterte venstresiden. Jeg var den eneste AKP/ML-eren i bandet. Men det var mange som trodde vi var et ML-band. Det sier noe om den tiden, du ble stempla, sier Kjersti Martinsen, en annen viktig figur i bandet.

I radiodokumentaren ”Amtmandens Døtres protokoller” får vi møte flere av medlemmene i gruppa, innsyn i bandets sirlig nedskrevne protokoller og et tilbakeblikk på 70-tallets kvinnekamp.

Hør radiodokumentaren ”Amtmandens Døtres protokoller” av Ragna Nordenborg. Teknisk regi Kjetil Hansen, konsulent Kari Hesthamar.

Lørdag kl.10.03 på NRK P2, reprise søndag kl. 21.03.

Amtmannens Døtre
Foto: privat

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober