Amputert "Amputechture"

The Mars Volta er fremdeles et av dagens rocks mest interessante band, men deres nye CD er vel utflytende.

Mars Volta: "Amputechture"

Mars Volta: "Amputechture"

The Mars Volta, "Amputechture"
anmeldt av Svein Terje Torvik .

”Viscera Eyes” er et av høydepunktene fra The Mars Voltas nye plate ”Amputechture”, som slippes denne uken. Den hadde tjent på et litt strammere fokus, men likevel klarer The Mars Volta å holde på posisjonen som et av rockens dristigste band for tiden.

Pop-sensasjon

Da The Mars Volta gikk til topps på VG-listen med forrige album ”Frances the Mute” i fjor, var det en ørliten pop-sensasjon. Dette LA-baserte bandet skaper krevende rock der få eller ingen låter passer inn i et hitformat. De lener seg tungt på 60- og 70-tallet, der psykedelisk hardrock og prog-rock er fundamentet. I tillegg utfordrer de grensene for hva som kan puttes inn i rock-sjangeren, med ekstra krydder som dub, funk, salsa og jazz

Heller ikke med den nye platen firer The Mars Volta en eneste tomme. Snittlengden på låtene på ”Amputechture” er ni og et halvt minutt, og platen er om mulig enda vanskeligere enn forgjengeren. Med overraskelser bak hvert eneste eksplosive brekk og spilleferdigheter på et høyt nivå, skaper de en vakker og intens rock.

Nesten for kreative

Det er ikke godt å si hva sanger Cedric Bixler-Zavala vil med sine kryptiske tekster, der han maner frem okkulte surrealistiske mareritt med sin lyse androgyne stemme. Noen ganger blir The Mars Volta nesten for kreative og innfallsrike. De er også på denne platen best på den mest ekspressive og rytmiske riff-rocken. Litt for mange utflytende og stemningsmalende partier lukter pretensiøs kunst-rock, og det blir vel ugjennomtrengelig og obskurt her og der.

Totalt sett er ”Amputechture” likevel nok en flott og overdådig plate av The Mars Volta. Er du lei av A4-rock og den siste nye døgnflua fra England, er dette kanskje platen du er ute etter.

Kulturstrøm