Regi: Shari Springer Berman og Robert Pulcini
Med: Paul Giamatti, Chris Amrose, Joey Krajcar, Josh Hutcherson, Hope Davis, Cameron Carter, Daniel Tay, Harvey Pekar
Egentlig har jeg motforestillinger mot filmer som heter noe med "American". "American Ninja", "American Eagle", "American Psycho", "American Geisha", "American President", "American Outlaws", "American Gothic", "American Yakuza", American Ditt, American Datt. Det er så uoriginalt.
Men på den annen side finnes det mange American-filmer som er gode. "American Splendor" hører definitivt til blant de sistnevnte.
Tegneserie om eget liv
Paul Giamatti spiller Harvey Pekar og Hope Davis er Joyce Brabner
Vi møter Harvey Pekar, en mann som fått utdelt dårlige kort i livet, som han spiller dårlig. Han er stygg, har problemer med damer, bor i en rothaug og har en drittjobb som arkivar på et sykehus. Han innser at han må gjøre noe for å sette sitt merke på verden og begynner å skrive på en tegneserie om sitt eget liv.
En kamerat tilbyr seg å illustrere den og dermed er bladet "American Splendor" født. Her forteller Harvey Pekar om seg selv, de han har rundt seg og livet de lever. Som han sier: Vanlige liv er ganske komplekse saker! Det er nettopp det som gjør bladet til en suksess.
Oscar?
Paul Giamatti fikk en stor stjerne i boka mi etter rollen som Bob Zmuda i Milos Formans film om komiker "Andy Kaufman, Man on the moon".
Her gjør han seg så grå og rufsete som mulig. Harvey Pekar fremstilles så tafatt at jeg nesten ikke vet om jeg skal synes synd på ham eller føle avsky over den slappe holdninga han har til livet og folka han har rundt seg. Giamatti gjør en utrolig bra rolle som han bør få mye ros for. En Oscar-nominasjon synes å være uunngåelig.
Uvanlig form
Regissørene Shari Springer Berman og Robert Pulcini har lekt seg skikkelig med filmens form. Det er en miks av dramatisering og dokumentar, der den virkelige Harvey Pekar er fortellerstemme og er med i noen scener på filmsettet for å forklare ting grundigere mens Giamatti svinser omkring.
Dette er et uvanlig grep, men det fungerer godt og gjør filmen mer interessant. Det passer fint i en historie som jo handler om en litt annerledes, skrudd fyr.
For raringer
"American Splendor" drar til tider ut i det litt kjedsommelige. Men den drar seg i land med æren i behold. Det er en av de snåleste filmene du har sett på kino på en stund.
Den passer kanskje best for raringer som liker å fordype seg i tegneserier. Og for folk som liker å sitte på kino, se rare mennesker og tenke: Takk Gud for at jeg ikke er sånn…
Filmpolitiet, NRK Petre, fredag 23. januar 2004