– Norske forlag gjør ikke jobben sin

Antall norske krimbøker er doblet de siste årene. Nå reagerer både forfattere og litteraturanmeldere på den dårlige kvaliteten.

– Enkelte ganger kommer du over ting som er lagt inn i disse spenningsromanene, kun for å få hjulet til å gå rundt. Det er så fjernt at jeg som en voksen mann blir fornærma, sier Ambjørnsen og snakker om norsk krim.

– Utgis mye vrøvl

Han er ikke nådig. I oktober slaktet forfatter og litteraturkritiker Ingvar Ambjørnsen Stein Morten Lier i VG. Han ga boka «Bunnen av himmelen» terningkast 1, og synes generelt det utgis for mye vrøvl, utkledt som norsk krim.

– Jeg leser krim hele året. Det er mye som er skikkelig langt nede på skalaen - helt i bånn. Finnes det ingen grenser for hvor mye vrøvl man kan presentere, for så å klistre på spenningsetiketten å kalle det krim?, sier Ambjørnsen.

Konserndirektør i Aschehoug, Mads Nygaard er ikke enig med Ambjørnsen.

– Jeg synes dette er en unyansert fremstilling av det norske krimmarkedet. Først og fremst preges det av veldig mange gode bøker, sier han.

– Forlagene gjør ikke jobben sin

Det har vært en eksplosjon i antall utgitte krimbøker de siste to årene. I 2002 utkom omtrent 20 krimbøker. I fjor og i år omtrent 40.

– Forlagene gjør ikke jobben sin. De er vettskremte for at en forfatter som kan være den nye «kronprinsen» skal springe over til et annet forlag, og publiserer derfor mange halvgode utgivelser. Det må jobbes mer med både forfattere og stoffet, sier Ambjørnsen.

– Vi gjør akkurat den samme jobben i forkant når det gjelder krimbøker som andre sjangere, sier Nygaard.

– Grunnen til at salget av krimbøker går opp, både med hensyn til forfatterskap og antall titler, kan skyldes at vi har fått internasjonale stjerner som Jo Nesbø, Unni Lindell, Tom Egeland og Tom Kristensen, sier Nygaard.

Han sier at forlagene ikke har noen bevisst strategi om å pumpe ut litteratur som ikke har tilstrekkelig litterær kvalitet.

– Jeg snakker for Aschehoug, men kan umulig tenke meg at det er annerledes på andre forlag.

Norsk jabbekrim

Ambjørnsen tror mange debutanter kaster seg på bølgen i den tro at det er lett å skrive krim.

– God krim er vanskelig å skrive. Veldig mange av skribentene som kaster seg på krimeventyret skriver flatt. De er ikke i stand til å lage karakterer. Jeg kaller det norsk jabbekrim. Det skjer et mord, så sitter etterforskene og jabber til mysteriet er løst. Skribentene har ikke evnen til å lage dramaturgi, sier han.

– Min vurdering er at kvaliteten på norsk krim har økt. Vi har fått store norske stjerner i et kresent marked, sier Nygaard.

– Krim er vanskeligere å skrive

Forfatter Tom Egeland jobber selv med en ny krimbok, «Nostradamus testamente», som kommer ut neste år.

– Er krim lett å skrive?

– Mange innbiller seg at krim er lettere å skrive. Jeg vil påstå at det er vanskeligere. I tillegg til at du skal ha de litterære dimensjonene, skal du ha et velfungerende plot, sier han og beskriver sin nye bok som en ekstremt kompleks teologisk thriller.

– Jeg henter handlinger fra flere tusen år tilbake. Den er absolutt ikke enkel å skrive. Jeg jobber fra ni til 2100 dag ut og dag inn. Det er gøy, men lettvint er det ikke, sier han.

– Gud og hvermann skriver krim

Han sier seg enig med Ambjørnsen i at det utkommer mye dårlig krim i Norge.

– Gud og hvermann skriver krim i dag, sier han, men har problemer med å se at det er et samfunnsproblem at det kommer ut for mange bøker.

– Norske forlag får tusenvis av manuskripter hvert år. Overarbeidede redaktører i norske forlag sliter nok med å holde tritt, kanskje det bidrar til at litt for mange slipper gjennom nåløyet.

I tillegg mener han det er et element av at forlag er redde for å gå glipp av den neste Jo Nesbø eller Unni Lindell. De er på jakt etter talenter og slipper dem for fort gjennom.

– De kunne med fordel gått noen runder til med forlaget, sier han.

Utgis for mye dårlig krim i Norge?