- En utvannet pris

- Amandaprisen er ikke så viktig som den kunne ha vært, mener tidligere prisvinner.

«Mannen som elsket Yngve» var årets store vinner under Amandaprisen 2008
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Fredag kveld skal håpefulle skuespillere, regissører og andre filmfolk igjen skride opp den røde løperen i håp at det blir deres tur i år, når Amandaprisen deles ut for 25. gang.

Fokuserer på TV-showet

En av de som har mottatt prisen i løpet av disse 25 årene, er filmregissør Hans Petter Moland, da filmen «Kjærlighetens kjøtere» ble utropt til årets norske film i 1996.

Moland mener at prisen ikke er så viktig som den kunne ha vært.

– Jeg synes at Amandaprisen – gjennom tidene – i altfor stor grad har blitt preget av rammen rundt, altså TV-showet, slik at dens innhold som pris kanskje er blitt utvannet for dem som mottar den.

Han mener det er et dilemma at man i stor grad fokuserer på å trekke publikum til norske filmer, framfor på bransjen og filmene selv. Et eksempel på dette skal, ifølge Moland, være at det kan være vanskeligere å fremheve vellykkede kunstneriske filmer som ikke har lykkes på kino, nettopp fordi TV-publikummet ikke har et forhold til disse filmene.

Max Manus

KAN TA STORESLEM: Publikumsfavoritten «Max Manus» er nominert til ti priser.

Foto: Erik Aavatsmark/Filmkameratene

Vingler

Moland får langt på vei støtte av filmkritiker Per Haddal. Han kritiserte i fjor juryen for å ha valgt «Mannen som elsket Yngve» til årets film framfor Bent Hamers film «O'Horten» som hadde gjort det mye bedre internasjonalt.

«Mannen som elsket Yngve» vant også prisen for beste barne- og ungdomsfilm. Haddal mener Amandaprisen har vinglet i å finne et fast mønster, slik han skulle ønske den kunne gjøre.

- Det er ikke en markedsmessig, men kunstnerisk vellykkethet som skal avgjøre, sier Haddal.

Et løft

I år igjen inntar Åse Kleveland scenen under Amandaprisen, men denne gangen som juryleder . Hun trekker fram at film er en kunstart som i stor grad er avhengig av et stort publikum, og at Amandaprisen har hatt en betydning for norsk film.

Åse Kleveland

ÅRETS JURYLEDER: Åse Kleveland

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

– Jeg tror ikke det er tilfeldig at vi de siste 20 årene har hatt et løft for norsk film. Jeg tror prisen har synliggjort norsk film for et norsk publikum i mye større grad enn tidligere og det har vært med å skape norske stjerner.

Kleveland understreker at årets jurymedlemmer i høyeste grad gjør filmfaglige vurderinger, og at det de har diskutert foran prisutdelingen, er prestasjonene og filmene som helhet.

- Et dilemma er særlig med det store mangfoldet som er i norsk film nå, som i kategorier som beste film; der skal man sammenligne alt fra store filmer med tunge budsjett, dramaer, de med lavere budsjett, skrekkfilmer, komedier og barnefilmer. Man sitter og sammenligner epler og pærer, og det er ikke så lett.

Kulturstrøm

  • Mozartkulekonkurs i Saltzburg

    Den ærverdige sjokoladeprodusenten Salzburg Schokolade begjærer nå konkurs. Firmaet har eksistert siden 1800-tallet og lanserte den ikoniske "Mirabell Mozartkugel"-sjokoladen i 1948. Nå mister 140 arbeidere i Mozart-byen jobben, skriver nettstedet The Mayor. Imidlertid vil Mozartkuler fortsatt bli produsert av andre sjokolademerker, ettersom de ikke er opphavsrettslig beskyttet.

  • «Hodejegerne» blir norsk TV-serie

    TV 2 lager en ny stor TV-serie basert på Jo Nesbøs roman «Hodejegerne». I serien spilles hodejegeren Roger Brown av Axel Bøyum, er kjent fra serier som «Heksejakt» og «Heimebane». Serien blir en av kanalens storsatsinger i 2022 , melder VG.