NRK Meny
Normal

Alt i orden

Hva er det vi mener når vi sier «alt i orden»?
Ikke at alt i hele verden er i orden i hvert fall. Det må være noe spesielt, noe avgrenset, som er uproblematisk for øyeblikket.
Filosofen Karl Jaspers forslår at vi tenker over hva det betyr at «alt er sønderrevet»

Stonehenge: Alt i orden
Foto: Wikipedia

Hør: Karl Jaspers og Dave Frishberg del 8, 13.02.2010

Det filosofiske livet
Utgangspunktet for denne tanken er at Jaspers skriver et kapittel i boka «Veier til visdom» om det filosofiske livet. Hva innebærer det å velge et liv i filosofien? Underveis i Jaspers tekst ser vi at han nærmer seg Alf Prøysens vise om Griskokken:
«Og det er store tingen, gå trøstig inn i bingen,
og slå ti mat åt grisom og sving med bytta di»

«Dersom våre liv ikke skal arte seg som diffuse og meningsløse må vi finne oss en plass i en eller annen form for orden», skriver Jaspers. Jeg vil ikke utelukke at formuleringen «alt i orden» har opphav i vår «ordnende» måte å være i verden på. Monotonien, alle repetisjonene, sorgene og gledene, for Jaspers er dette ledd i et maskineri som befordrer mening i våre liv.

En anekdote
For mange år siden, sikkert tretti, fikk jeg låne et illustrert vitenskapelig tidsskrift av en kjenning som jobbet ved Institutt for kontinentalsokkelundersøkelser. Der var en historie om en antropolog, eller kanskje han var arkeolog?, sikkert i Amerika, som hadde tatt seg fri fra jobben for å være hjemme med sin sønn, en to eller treåring. Antropologen ville spare penger så i stedet for å kjøpe leker til gutten samlet vår venn opp søppel som leketøy for barnet

Ikke organisk avfall naturligvis, men alt det andre: Pappesker, plastemballasje, hyssing, papir, gamle tøfler, all mulig slags overflødig rask som allikevel var ute på den store reisen til avfallsmottaket. En vakker sommerdag heiv vår venn alt rasket ut på plena bak huset og satte smårollingen midt oppi samlinga. Etterpå gikk han antakelig inn på kjøkkenet og prøvde seg på litt avislesing.

Kaos og orden
Jeg husker ikke om han fikk lest noe i avisen sin – men det synet som møtte antropolog/arkeologpappa da han skulle se til sin håpefulle i raskhaugen på plena var selsomt: Gutten hadde begynt å ordne sakene – i et bestemt mønster som fikk vår venn til å se en linje fra søppelhaugen til steinalderen for sitt indre øye.

Plan over Stonehenge
Foto: Wikipedia

Kan det være riktig som Jaspers framholder – at vi virkelig er skrudd sammen slik at vi uvilkårlig søker å «ordne opp»? Og at det er denne ordnende virksomheten som leder oss på vei mot ataraksia , sjelefred?

Hvor har dette brakt oss?
Ingensteds.

Som vanlig.

Kaoskreftene er kraftigere enn ordenssansen, tror jeg. Men amerikaneren Sam Shepard er kanskje for dyster i sitt grunnsyn? «Virkelig og varig orden finnes ikke. Kan ikke finnes. Det eneste vi har er våre egne forsøk på å motvirke kaos med humor og ydmykhet»


Musikken
1: Time on my Hands
2: Truckin'