Internett inneholder enorme mengder informasjon. Men problemet med å bruke en søketjeneste som Google er at den ikke forteller deg hva som er pålitelig informasjon, og hva som er skrevet av mer eller mindre forstyrrete individer. Og dem er det dessverre mange av.
Når mange vet litt
Fritt og gratis: Wikipedia er gratis å lese og fritt frem å redigere
er skrevet av spesialister, som sitter inne med store mengder kunnskap på sitt felt. Og de færreste av oss kan komme på tale som bridragsytere til et slikt verk, siden det krever mange år med spesialutdannelse på hvert enkelt felt. Her baserer man seg på at noen få vet veldig mye, og kan dele denne kunnskapen med andre.
Disse oppslagsverkene finnes i dag også i nettversjon - mot betaling. Men med ny teknologi kommer det også nye ideer, selv på leksikon-fronten. For på internett er det mye enklere å koble store grupper sammen enn før - og i en stor gruppe der alle vet litt befinner det seg samlet sett minst like mye kunnskap som hos de få som vet mye.
Det oppslagsverket som har blitt mest kjent for å bruke denne innfallsvinkelen er Wikipedia. Deres fremgangsmåte er enkel: La alle skrive om det de vet - og la alle andre korrigere det de ser er feil!
Fri informasjon
Offer for vandaler: Jens Stoltenbergs Wikipedia-oppslag
kaller seg "Den frie encyklopedi", og er altså fritt på den måten at hvem som helst kan skrive inn akkurat hva de vil. Dette kan også få noen underlige konsekvenser. For eksempel opplevde Jens Stoltenberg å bli hengt ut som pedofil i sin Wikipedia-artikkel.
Denne typen feil forekommer regelmessig i Wikipedia, og det er selvsagt systemets svakhet. Men samtidig er dets styrke at alle kan redigere informasjonen som ligger der. Så fort en Ap-velger, for eksempel, leser denne artikkelen, vil han kunne korrigere den! Og derfor blir feil av denne typen liggende i bare veldig kort tid.
Og tanken bak Wikipedia er nettopp at hvis du får inn nok artikkelforfattere som kan litt, er det like bra som å ha noen få som kan mye - eller kanskje enda bedre. For med et leksikon redigert av folket får vi også en demokratisk gevinst - det som blir skrevet om er det folk er interessert i. Og siden folk i stor grad er interessert i aktualiteter, blir også pågående hendelser nøye drøfte i Wikipedia, i motsetning til tradisjonelle leksikon.
Fritt og pålitelig
Bindsterkt: Noe enklere å gjøre oppslagene på internett
Faktisk viser det seg at Wikipedia i sin nåværende form er et like pålitelig oppslagsverk som et tradisjonelt leksikon. Det renommerte vitenskapelige tidsskriftet Nature gjorde nemlig en sammenligning mellom Wikipedia og mer etablerte Encyclopedia Britannica, der de påviste at det frie, nettbaserte leksikonet bare såvidt hadde fler feil i vitenskapelige artikler enn alle leksikons storebror.
Og selv om Britannica nå har kommet med et tilsvar, så sier undersøkelsen oss noe om hvor godt fri informasjonsutveksling kan fungere. Wikipedia har i dag over en million artikler bare på engelsk - og det finnes versjoner på drøyt hundre ulike språk, inkludert bokmål, nynorsk og noen utdødde. Ingen dårlig bedrift, når man tenker på at ingen har fått betalt for bidragene sine!