Jonathan Safran Foer
Alt blir klart og betydelig
Gyldendal 2003
Oversatt av Ika Kaminka
Jonathan Safran Foers bok er til å le seg kvakk i hjel av. Men den er også til å gråte over, rase over, ergre seg over. Dette er en roman med så mange elementer, og med et så stort ambisjonsnivå, at det skal en mester til å få det hele i land. Det greier Jonathan Safran Foer, som bare var 25 år da han i fjor debuterte med boken.
Jødiske aner
Foto: Gyldendal
"Alt blir klart og betydelig" er historien om den unge ukraineren Aleksandr, som skal være tolk for amerikaneren Jonathan Safran Foer (ja, navnet er identisk med navnet til romanens forfatter) på en reise tilbake i historien. Foer vil lete opp landsbyen som hans jødiske bestefar kom fra, en landsby som ble jevnet med jorden av nazistene i 1942. Det blir en merkelig reise, som varer lenger enn de få dagene turen faktisk tar.
Romanen består av to hovedhistorier. Den ene er Aleksandrs beskrivelse av reisen, der hans blinde bestefar er hanket inn som sjåfør. Den andre er Jonathans forsøk på å skrive sine forfedres historie, med begynnelse i 1791. Her trer de frem, den ene skikkelsen mer fantastisk enn den andre.
Diskusjon om tekstens "sannelighet"
Samtidig får vi presentert brevene fra Aleksander til Jonathan, der han i tiden etter reisen diskuterer historiene som de begge er i ferd med å skrive. Boken blir en fortelling om å skape fortellinger, den blir en historie om vårt forhold til historien. Og til fremtiden. For der den velsituerte amerikaneren søker tilbake til sine røtter, der drømmer den fattige ukraineren om fremtiden og et bedre liv - i Amerika.
Jonathan Safran Foer skildrer jødisk tradisjon og folklore, han benytter dagbøker, drømmenedtegnelser og lister til å gripe virkeligheten. Det nedskrevne og fortolkningen av tekst står sentralt i jødisk tradisjon, og blir viktige elementer også i romanen. Det er rom for filosofi i det burleske, og der de to historiene møter hverandre - for også Aleksandrs bestefar har sin historie fra 2. verdenskrig - møter vi en virkelig sorg og en smerte uten lindring som gir ulike konsekvenser for de to skribentene.
Flukt fra fortiden
For i hvor stor grad skal vi ta med oss historien? Hvor lenge skal vi sørge våre forfedres sorg eller skjemmes over våre fedres ugjerninger? Kan vi legge historien bak oss uten å bli historieløse? Dette er et dilemma som ikke minst all verdens jøder befatter seg med, om de befinner seg i USA, Ukraina eller Palestina.
I "Alt blir klart og betydelig" påvirker det virkelige livet kunsten som de to forfatter-spirene er i ferd med å skape. Ja, kanskje er det slik at livet vinner over kunsten, fordi det som kan synes vakkert i kunsten kommer til kort i livet, hvis ikke evnen til å elske, eller motet til å gi seg hen til verden, er tilstede.
Leker med språket
Språklig sett har Foer gjort en genistrek: Han lar Aleksandr snakke et gebrokkent engelsk. Ikke så gebrokkent at det er uforståelig, men han bruker ord og begreper som ikke passer inn i sammenhengen, eller som tilhører en helt annen tid eller et helt annet stilnivå.
Stilbruddene og ordvalget gjør at vi ser på språket på en ny og frisk måte, hvert ord blir synlig og får tilbake en opprinnelig mening. Dette er elegant gjennomført, og suverent oversatt til norsk av Ika Kaminka.
Anne Cathrine Straume
Kulturnytt, NRK P2
25. mars 2003