Gabriel García Márquez
Alle mine triste horer
Gyldendal 2005
Oversatt av Kjell og Kari Risvik
Skal jeg la meg provosere av dette, tenkte jeg da jeg leste Gabriel García Márquez' nyeste roman, oversatt til norsk i rekordfart av Kjell og Kari Risvik. For jeg har jo hørt historien før, om den gamle mannen som lar seg beta av den urørte ungpiken. Og som mer enn et kjapt knull trenger en å elske, en å gi sin kjærlighet til, skal det vise seg.
Kjærlighetens pris
Vår nittiårige jeg-forteller har aldri elsket med en kvinne uten å betale for seg. Han sluttet å telle dem da antallet passerte 514. Siden foreldrene døde har han levd alene i sitt barndomshjem blant bøker og klassisk musikk.
Han har skjøttet sitt arbeid som lærer, som middelmådig spaltist og journalist, og fremdeles henger han i stroppen for søndagsutgaven av Diario de la Paz.
Emmen edelmodighet
Det bankende ønsket om å ligge med en jomfru er utgangspunktet for historien, som utvikler seg til en selvbiografi fra fortellerens side. Og det er faktisk tilbakeblikkene som er det fineste i denne lille boken, som ikke rommer mer enn hundre og førti svært luftige sider.
For jeg må jo innrømme at Gabriel García Márquez' tekst rører ved noe i meg, spesielt hans funderinger omkring det å svekkes, å bli eldre.
På den andre siden blir jeg altså oppgitt over denne gamlingen som liksom er så vis og hjertegod fordi han ikke rører fattigjenta, der hun ligger neddopet på sengen i huset der han har vært stamkunde i en mannsalder. I stedet pådytter han henne sitt livs dokument, iblandet kjærlighetssanger, dikt og eventyr.
Historien blir kanskje oppfattet som vakker i Latin-Amerika. For en norsk leser er det vanskeligere å lese om den plutselige selvinnsikten og selvrettferdigheten til en horekunde med lyst på noe nytt, uten å få en emmen smak i munnen.
Men det er mer...
Gabriel García Márquez' nye roman ble trykket i et førsteopplag på én millioner eksemplarer, i følge avisen Le Monde.
Likevel: Med få, men omhyggelig utvalgte ord viser Gabriel García Márquez frem et helt livs skrøpelighet.
Frem fra de små sidene trer en fortellerskikkelse som har levd uten kjærlighet, og som nå veier sine verdier i det døden synes å være den eneste som står klar til å omfavne ham.
Den som forventer seg magisk realisme, vil ikke finne det i denne boken. Men den fuktige heten, ensomheten og kjærligheten skildrer Gabriel García Márquez, som så mange ganger før.
Kulturnytt, NRK P2, 17. januar 2005