Alle gode ting er tre?

Åtte år etter at Mariann Thomassen gjorde en skandaleentré på Kroa i Bø og ble invitert til å bli med på bandøving, slipper Surferosa sin tredje plate.

«The Beat On The Street»

Alle gode ting er tre, heter det. Mariann har fått tid til å være en fargesterk «Idol»-dommer i tillegg til bandkarrieren.

Nå kommer «The Beat On The Street», der trashpopbandet har tatt skrittet videre og leverer et overskuddsboblende tredjealbum tre år etter forrige utgivelse.

- Vi lager ikke låter når vi er ute på veien. Når vi først slipper en plate, turnerer vi mye. Så tar vi med oss opplevelsen, når den er ferdig, inn i studio og står og leiker, fastslår Mariann.

Lidenskap

Mariann og Andy er, sammen med gitarist Kjetil Wevling, den harde kjerne i Surferosa på åttende året. Bassist Ziggy har hengt med i svingene i seks år, mens trommeslager Henrik Gustavsen er ny på laget siden forrige skive.

- Det er et sterkt fundament i bandet. Det sier litt om Surferosa at vi er sterkere enn noensinne etter åtte år, fastslår Mariann, mens Andy supplerer:

- Bandlivet er turbulent i det lange løp, mer som et forhold enn en jobb. En arbeidsplass kan du slutte på, i et band må du løse alt internt.

«Bandpsykolog»

Mariann røpet nylig at bandet måtte gå til «bandpsykolog» for å løse opp i floker. Til NTB sier hun at det er et spennende liv, men også nærmest «surrealistisk»:

- Du må ha en lidenskap for musikk som overgår det meste for å drive med dette. Jeg følte fra første stund at dette var noe jeg ville gi en sjanse. Med åtte år er Surferosa det lengste forholdet jeg har hatt! Jeg omfavnet dem ganske brutalt fra første stund, sier hun om de fire gutta i bandet.

Surferosa kom tettere på hverandre enn noensinne da de skulle gå i studio og jobbe med «The Beat On The Street» i november i fjor. Produsent Yngve Sætre insisterte på at bandet skulle samle seg i Gamlebyen i Fredrikstad der Silvertone holder til ? studioet med eget soverom.

«Falt naturlig på plass»

- Vi bodde tett sammen den tiden det tok. Dermed ble det veldig fokus på platen, sier Mariann og Andy om tiden med DumDum Boys- og Datarock-produsent Sætre, som de sier «falt naturlig på plass» da bandet ville videre.

På det tredje albumet er Mariann som låtskriver mer personlig enn noensinne, selv om hun ikke vil røpe hvilke låter som ligger nærmest virkeligheten.

Derimot vil hun gjerne snakke om hva slags lydbilde Surferosa ønsket seg:

- Vi ville lage en frisk, levende plate med ting som fargela hverandre. Popet, luftig, nedstrippet og med mye energi. Ikke en perfekt plate, men en som bevarte liveuttrykket vårt, sier hun.

Og live ble det spilt inn: Bandet rigget seg til, og «så trykket de på record-knappen», forteller Andy.

Naturlig foran

Mariann tok mye plass i mediebildet som «Idol»-dommer av det mest fargerike slaget i fjor. Selv under plateinnspillingen pendlet hun hver fredag til TV-innspillingen. Det ble mye «Idol-Mariann» i overskriftene, også nå som platen gis ut. Men frontmannen ? kvinnen ? sier at det uansett gagner bandet.

- Det er et kompliment at det skrives om oss uansett. Vi er i veldig stor grad et team, sier hun til NTB.

Og på vegne av de fire andre i bandet som ikke ifører seg like spektakulære scenekostymer, ordlegger Andy seg slik:

- Sangeren blir det naturlige fokus. Bandet har alltid vært komfortable med å være bandet.

Nå med sin tredje plate opplever Surferosa også å være signet på et stort plateselskap, Warner, etter at de har gått fra møysommelig selvutgitt og så et mindre indieselskap på de to forrige.

- Du kan bare skrive «endelig», sier Mariann. ? Det tok oss åtte år. Vi har gått alle trinnene opp. Det eneste gull og grønne skoger vi har fått, er den fantastiske fansen vår. Uten dem hadde vi ikke vært her i dag!