Det mener i hvert fall Svein Bjørge som siden oppstarten av indieselskapet Playgrounds norske avdeling for fem år siden, har sittet ved det norske roret for selskapet. Før det hadde han samme funksjon i svenskeide MNW, men nå er det slutt.
Profitt
1. september forlot Bjørge sin stilling i Playground, fordi den skandinaviske ledelsen og han hadde "forskjellig syn på profil, mål og prioriteringer". I et intervju med Ballade.no tok han bladet fra munnen, og følger opp sine utfall overfor NRK.
- Indieselskapenes må definere seg som små nisjeselskaper. Vokser de seg for store, arver de bare de samme problemene som de store multinasjonale selskapene, sier Bjørge, Som etter det NRK erfarer fikk en sluttpakke på om lag en halv årslønn med seg ut av Playgrounds lekegrind.
Han tror at de store plateselskapene vil gå dukken og legger mye av skylda for at bransjen sliter på den ensidige fokuseringen på profitt.
- Utviklingen i Playground gikk i feil retning. Selskapet burde stått fram som en sterk indie med en sterk merkevare. Men stram økonomi fristet ledelsen til å tenke kjappe løsninger. I stedet for å ha fokus på langsiktig artistutvikling, ble for mye tid og energi brukt på kortsiktig profittjakt med dårlige artister.
Integritet
Og det er dette som er kjernen i Bjørges budskap: artistutviklingen og verdien av å bygge opp en artist med en trofast fanskare.
- De siste årene har plateselskapene, særlig de store, laget artistene selv. Man finner ofte en pen dame, får noen låtskrivere til å skrive låter og så er hun fronten. Muligens kan hun synge litt også, men i dag er ikke det så viktig ganske enkelt fordi man har voicebokser og playback.
- Jeg mener at den typen artister har mye kortere levetid enn de artistene som har noe å by på, men som imidlertid er mye dyrere i starten fordi man må bygge opp karrieren deres på en helt annen måte. Ofte må det gå en tre, fire album før man får noe tilbake. Men har man først kommet gjennom den prosessen så har man også fått et publikum rundt artisten som nærmest vil følge ham gjennom tykt og tynt.
Langsiktig
Bjørge trekker fram Nick Cave (som blir distribuert av Playground) som et eksempel.
- Han ga ut 7-8 album før salget kom opp på et nivå som økonomiavdelingen i et plateselskap ville si er akseptabelt, og nå sikrer både hans nye utgivelser og salget av backkatalogen gode penger i kassa. Men hadde plateselskapet Mute tenkt like kortsiktig med Cave som de fleste av dagens plateselskap gjør med sine nye artister, ville han fått fyken lenge før det løsnet kommersielt.
Bjørge tror at framtida tilhører artistene når distribusjonsleddet etter hvert blir synonymt med Interett.
- Jeg tror at artistene har veldig gode kort på handa fordi de i større grad har muligheten til å gi ut sine egne produkter i dag. Det er mye lettere å lage en plate i dag. Du kan jo spille den inn på soverommet. Et godt eksempel er Moby og plata Play. Den laget han på soverommet og nå har den solgt ti millioner.
Framtida
Han tror også plateselskapenes redning ligger i å innse at det er artistene som legger premissene for framtida.
- Om noen år vil nesten all distribusjon foregå elektronisk, og da blir plateselskapenes rolle som distribusjonskanal kraftig svekket. Da vil de selskapene som har vært smarte nok å tenke langsiktig og sikre seg artister med kunstnerisk integritet og lang levetid i sin stall være mye bedre rustet til å overleve. Spesielt dersom de finner en naturlig nisje og opparbeider seg spesiell kompetanse på dette feltet.