Første gang
jeg hørte om Alkibiades «på ordentlig,» var på en av de store utfluktene i Studio Sokrates. Vi satt på en benk rett under Hefaistostempelet i Athen, Knut Borge, Vigdis Songe-Møller og jeg. Med opptaksutstyr, mikrofoner og cdspiller til avspilling av jazz fra «gullalderen» på 52nd. Street i New York på førtitallet. Dette var i 2002. Og det var første gang jeg skjønte at Sokrates motstandere kanskje hadde noe på ham. At mange i Athens folkeforsamling kan ha opplevd at det var hold i anklagene om at Sokrates ledet ungdommen på ville veier.
For Alkibiades
skal ha vært en klassisk god risikotaker. Etter sju års krig mot Sparta kom det til en skjør våpenhvile. Og forhandlinger. Alkibiades så sitt snitt til å gå bak ryggen på Athens folkeforsamling og ba utsendingene fra Sparta om å la ham føre ordet for dem i forhandlingene. Da fikk han innblikk i Spartas egentlige motiver i forhandlingene. Så falt ham dem i ryggen da partene møttes. Han fikk heltestatus og ble utnevnt til general.
Et klassisk eksempel på sofistikk og talekunst – som Sokrates risikerte livet på å kritisere.
Studio Sokrates
Det går an å høre Studio Sokrates på nettsidene nå. De av dere som bruker Spotify finner musikken vi spiller her:
Her er forresten en moderne kommentar til Alkibiades - ungddommelig og frisk:
