Hopp til innhold

Noveller om det uavvendelige

«Alice», den tyske forfatteren Judith Hermanns tredje bok på norsk, handler om fem dødsfall. Så har hun altså skrevet en novellesamling om døden? Det er mer nyansert enn som så.

Judith Hermann

Tyske Judith Hermann debuterte i 1998 med novellesamlingen «Sommerhaus, später».

Foto: Ordu Oğuz/Wikimedia Commons

Alle de fem novellene i denne merkverdige samlingen er bygget omkring personen Alice. Novellene har alle mannsnavn som tittel – navnene på fem menn som Alice har hatt en relasjon til på ulike plan, menn hvis død Alice må forholde seg til.

Det diffuse

Hva slags relasjoner det er eller har vært snakk om, er imidlertid mer uklart. Vi aner en tidligere kjæreste, elsker. Vi oppfatter en vesentlig eldre venn, en onkel som tok sitt eget liv før Alice kom til verden, en samboer. I ett tilfelle forblir det også usagt hvem eller hva mannen og Alice har vært for hverandre.

Alice - omslag

Så er Alice selv en diffus person. Ikke slik hun står i og takler situasjoner livet presenterer henne for, ikke for omgivelsene – de få andre som befolker teksten, men for leseren. Sjelden har jeg møtt en protagonist så tynt utmalt som Alice. Hvem hun er, hva hun gjør når det ikke er fritid på et eller annet vis, hvordan hun ser ut? Ingen anelse. I et glimt ser man henne stramme opp en hestehale, i et annet at hun ikke trives på høye hæler. Alderen hennes er også vag. Men; leseren aner en kronologi – en rekkefølge i hendelsene som novellene føyer seg etter. Kanskje har denne kronologien så mye hold i seg at det gir mening å tenke at helheten nærmer seg et romanformat?

Utydelighet som metode

Det er god grunn til å dvele ved utydeligheten. For; ved å viske ut alle de sidene ved sin person – sitt menneske – som ellers er de vi først legger merke til, gjør Judith Hermann Alice til et uhyre presist redskap når det kommer til saken: Å se og forstå de situasjonene disse mennenes bortgang skaper for Alice, de strengt tatt umulige, som allikevel ikke kan velges bort. Alt, mens verden for øvrig steller med sitt. En verden som Hermann, i kontrast til det personlige, gjerne gjengir ned til minste hverdagslige detalj, skarpt og visuelt observert. Slik opplever leseren å stå i begge virkeligheter samtidig: I den store, den som durer i vei der ute og i den trange, nære der tingene er uavvendelige:

«Huset Richard bodde i, lå på høyre side av gaten. Den høyre siden lå i skyggen. Alice så opp mot Richards lukkede vinduer og tenkte, i en seng i et rom i denne leiligheten i dette huset i denne gaten ligger det en jeg kjenner, og dør. Alle de andre gjør noe annet. Å tenke dette var som å si frem et dikt, ord av en annen, ikke noe man kunne forstå».

Små ord

Ikke et sted i denne boken står ordet «følelse», ei heller «sorg» eller «fortvilelse». Jeg trenger neppe si at de er der allikevel. Alle tre. Akkurat som Alices «mestring» er det. Menneskers bortgang i Alices og Judith Hermanns univers befinner seg med andre ord en evighet fra sentimentaliteten og føleriet og lysår fra døden på facebook.

Språk og oversettelse

Judith Hermanns språk er konkret, presist og ukomplisert – tilstedeværende i observasjonene. Selv om det lar seg gjøre å stusse over noen få valg og løsninger av dilemma, formidler Sverre Dahls oversettelse den autentiske stemningen og styrken i denne boken på en fin måte.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober