NRK Meny
Normal

Takk for alt.

Ali Farka Touré visste at han skulle dø. Han siste plate er vemodig lavmælt og gjør oss takknemlige. Det er bare å lene seg tilbake og nyte.

Ali adn Toumani

Malis store sønn, kongen av ørkenblues - det er nå ganske nøyaktig fire år siden Ali Farka Touré døde av beinkreft. Noe av det siste han gjorde var å gå i studio med landsmannen og koramesteren Toumani Diabaté. Platen har latt vente på seg, men den kommer som en stille ettertanke: Litt vemodig, lavmælt og med en skjønnhet som først og fremst gjør oss takknemlige.

Nord møter sør

Ali Farka Touré visste at han skulle dø. Han og Toumani Diabaté hadde nettopp gitt ut sitt første samarbeid, cd-en ”In The Heart Of The Moon”, som forsket og prøvde ut mulighetene i møtet mellom to kulturer og tradisjoner. Ørkenområdene i Nord-Mali var representert ved bluesgitaren til Ali, og det frodige sør ved den store vestafrikanske harpen – koraen til Toumani Diabaté.

Den fyste songen

Men Ali visste han skulle dø, og han og Toumani gikk derfor i studio igjen, med et annet prosjekt. De spilte inn de gamle sangene, de Ali Farka Touré hadde vokst opp med, blant dem den aller første gitarlåten han fikk høre, sangen som fikk ham til å begynne å spille gitar da han var liten, ”Sina Mory”.

Den lille bekken

"Ali and Toumani" er en bedre plate enn ”In The Heart Of The Moon”. Langt bedre. Grunnen er sannsynligvis at de ikke prøver å bevise noe, ikke prøver å finne på noe nytt. I stedet gjør de en session av materiale de begge kjenner, som begge har under huden. Musikken flyter som en bekk mellom fingrene deres og ut i Nigerfloden.

Meningen med livet

Cd-en er stor sett instrumental, og man ser det for seg: lange Ali Farka Touré med gitaren på fanget, vugger seg gjennom den ene låta etter den andre. Rett overfor ham: Toumani, liten og blid, med den enorme koraen i fanget. De spiller som om livet aldri skal ta slutt, som om det å spille er meningen med det.

Takk

Hvordan kan man egentlig bedømme dette? Dette er to musikere som aldri var bedre, som spiller med lukkede øyne, som kommuniserer med hverandre (og oss) ved hjelp av fingrene. Musikken er eldgammel og den er ny, men mest av alt er den evig. Hvilken avskjed, Ali Farka Touré! Og hvilken lykke at Toumani og du fant sammen mot slutten! Takk skal dere ha.

Ali Farka Touré & Toumani Diabaté: ”Ali and Toumani”
World Circuit Records WCD 083

Kulturstrøm

  • Se NRKs dokumentar om Pushwagner

    I 2008 fikk Pushwagner mer enn ti henvendelser fra produsenter som ville lage dokumentar om kunstneren. Mannen som hadde mistet alt, og som ingen trodde ville kunne reise seg igjen. Men i 2008 skjer det ingen trodde var mulig, Pushwagner fikk sitt internasjonale gjennombrudd. NRK-regissør Kristin Rosenløw Eeg fulgte ham gjennom dette fantastiske året.

  • Maler for åpen scene

    I hele april har ni kunstnere fra ulike steder i verden bodd sammen og hatt Galleri Ramfjord i Oslo som sitt atelier. Anledningen for kunstmønstringa er galleriets 20-årsjubileum, forteller innehaver og daglig leder Elisabeth Ramfjord. I galleriets åpningstid kan besøkene kan se kunstnerne i arbeid, og resultatene kan sees i utstilling fra 5.–20. mai.(NTB)

    Laster Instagram-innhold