Helsetilstanden er naturligvis et viktig ledd her, men den er nødvendigvis ikke en absolutt hindring for at man kan ha et godt liv. Holdning og aktivitet er særlige viktige stikkord og i tillegg bør man også ha en ”dash” med engasjement!
Søndagens sølvsupergjest har etter et langt liv i rampelyset nådd inn i en ny fase. Da hun passerte 70 års-grensen, fikk Astrid Nøklebye Heiberg erfare at overgangen til alderdommen kunne være temmelig skummel for mange.
- Vi vet merkelig lite om hvordan vi gamle utvikler oss. Nesten all forskning som har med psykologi å gjøre stopper når vi blir 60. Det er nesten ensbetydende med å si at om man er 20 eller 50, så er man omtrent midtveis i livet, sier Sølvsuper-gjesten bl. a. i samtalen med programleder Haakon D. Blaauw.
Til det ukjente
Den tidligere stortingsrepresentanten, statsråden, lederen for Høyrekvinnenes Landsforbund, presidenten i Norges Røde Kors og senere i det internasjonale Røde Kors/Røde Halvmåne, merket tydelig da hun nærmet seg 70 år, at hun var på veg over i det ukjente. Det skriver hun også svært personlig om i sin bok ”Endring og undring. Jakten på alderdommen”.
- Jeg skulle selv mestre overgangen til alderdommen og måtte finne ut av livet. Jeg har vært blant de heldige som hele livet har fått lov til å holde på med det jeg synes er mest interessant eller morsomst.
Naturligvis kan jeg fortsatt lese og studere, men jeg får ikke tilgang til studentene som jeg var veldig glad i å holde på med, og det er svært begrenset hvor lenge jeg får lov til å ha folk i behandling. Leger har jo denne 75-års grensen, sier legen og professoren i psykiatri.
Astrid Nøklebye Heiberg har fortsatt en god del verv, men sier at disse nok vil forsvinne.
- Verv får man bl. a. fordi man har gode nettverk, og nettverk får man ikke minst gjennom aktivt arbeid.
