Aili kjemper for reindriften på TV og i virkeligheten: – Det er alltid en frykt

Jusstudent og reindriftssame. Aili Kristine Eira (23) kan på mange måter identifisere seg med Elin, som hun spiller i dramaserien «Vi lover et helvete».

Drømmen for Eira er å bli jurist slik at hun kan være med å bidra til urfolks rettigheter.

Med samiske røtter på begge sider er det ekstra viktig for henne å kjempe for den samiske kulturen.

– Utdanningen min vil åpne for mange muligheter, sier 23-åringen som bor i Tromsø og er arvtaker av reindriften til familien i Finnmark.

«Vi lover et helvete» skildrer urfolks rettigheter i konflikt med industribygging og arbeidsplasser, og drar direkte paralleller mot demonstrasjonene som det samiske folket har gjort mot Olje- og energidepartementet de siste dagene.

Denne uken er Eira gjest hos «Lindmo», og der forteller hun om hvilke problemstillinger hun som same og reineier opplever hjemme i Finnmark.

– Mange familier har mistet språket

Moren hennes er sjøsame og faren er reineier, og selv om hun har samiske røtter på begge sider har ikke den samiske kulturen stått like sterkt.

– Mamma er fra en fornorsket familie, og ingen rundt henne hadde noen stolthet til sin samiske identitet. Den gang prøvd man å skjule det. Men hun lærte seg samisk som 11-12-åring og har tatt tilbake språket, forteller hun.

For Eira er det viktig å ta vare på kulturarven. I tillegg til studiene og familiens reindrift, jobber hun som språklærer på barneskole språkmentor for voksne.

– Det er ordentlig givende å lære barneskoleelever et språk de ikke snakker hjemme. Det er mange familier som har mistet det samiske språket. Det er rørende å høre at elever vil lære det, sier hun.

– Alltid en frykt

Reindrift er en viktig del av den samiske kulturarven, og for at den skal bestå må beiteområdene få være i fred.

Den pågående konflikten mellom reineiere og vindkraftprosjektet på Fosen har resultert i at demonstranter har vrengt de samiske koftene sine i protest, og blokkert inngangen ved flere departementer i hovedstaden.

Demonstrasjonene vitner om at dramaseriens høyaktuelle tematikk, og Eira føler med reineierne som må kjempe for reinflokken sin.

Reinflokken til familien har vinterbeite mellom Karasjok og Lakselv, og sommerbeite på Kokelv. Hun sier at de har vært heldige og har sluppet trusler mot sine beiteområder.

– En stund planla de vindkraftanlegg der oppe også. Det ville ødelagt vår reindrift, men det ble skrinlagt, heldigvis.

Likevel slapper de ikke av, og er på vakt.

– Det er alltid en frykt. Vi tenker ofte: «Når kommer neste inngrep?» «Når tas det opp igjen?»

– Det er ikke bare ett inngrep, men summen av alt. Gruvedrift, vindmøller, veier, anlegg, hyttefelt og trafikk i naturen, forklarer hun.

Men hun understreker at de har hatt et godt samarbeid med folkene som bor i området der reinsdyrene beiter.

– Jeg tror det handler om god kommunikasjon. Vi liker å ta med folk på vårflytting og synes det er koselig at folk vil være med å se, forteller hun.

– En sårt tiltrengt fortelling

Mange har latt seg imponere over dramaserien som belyser dilemmaet mellom kulturarv og moderne samfunnsutvikling. I Nordnorsk debatt skriver kommentator Maja Sojtaric at serien Aili Kristine Eira er med i gir viktig innsikt.

– NRKs nye serie «Vi lover et helvete» belyser noen vesentlige samfunnsforhold i Nord-Norge bedre enn hundre politiske kommentarer kan gjøre, skriver hun.

Seriens kjærlighetshistorie mellom Elin og Daniel gir oss et bilde på hvor vanskelig det er å havne i en bås, og kjenne på presset fra den arven man bærer – samtidig som man vil gå egne veier.

– Det gir den et enormt spillerom til å ta tak i de store interessekonfliktene i et nordnorsk distrikts-samfunn, skriver Sojtaric.

– Folk vil lære om oss

Tilbakemeldingene etter at serien kom ut har vært utelukkende positiv for Eira.

Hun forteller at de fortsatt har en vei å gå. Kommentarfeltene vitner om at mange har negative og stereotypiske holdninger til samekulturen.

– En klassiker er at vi som driver med rein bare er ute etter erstatning, men det stemmer ikke.

Men hun påpeker at de opplever mest positivitet og nysgjerrighet fra folk som vil vite mer om den samiske kulturen.

– Vi er alltid åpne for at andre kan delta på vårflytting, i reingjerdet og i anledninger som passer. Det blir vi glade for.

Se intervjuet med Aili Kristine Eira på «Lindmo» kl. 21.40 og i NRK TV.