NRK Meny
Normal

Fra i dag må du betale for Aftenposten.no

Aftenposten går i fotsporene til flere norske regionaviser og tar nå betalt også for nettutgaven. – Vi gjør ikke dette for moro skyld, sier sjefredaktør Hilde Haugsgjerd.

Hilde Haugsgjerd under behandlingen av Slottets klage

Hilde Haugsgjerd sier mediehuset Aftenposten ikke er liv laga i det lange løp om ikke leserne betaler.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Aftenposten tar betalt for journalistikken, ikke bare på papir. Hvis du ikke er abonnent, må du fra og med i dag betale for artiklene på nett, brett og mobil. Flere andre norske aviser har gått foran, nå er turen kommet til Norges største avis.

Les åtte, betal for resten

Erik Wilberg

Erik Wilberg sier det er forståelig at Aftenposten ikke lenger er gratis på nett.

Foto: privat

Fra og med i dag kan du lese åtte nettartikler i uken gratis, alt annet må du betale for.

– For det første har digitaliseringen ført til at annonsørene forflytter seg fra papir og over til kanaler som gir oss mye mindre inntekter, og går først og fremst til Google og Facebook og vekk fra mediehusene, sier Hilde Haugsgjerd til NRK, og fortsetter:

– For det andre har også lesingen og konsumet av journalistikk flytter seg fra papir til digitale kanaler. Hvis ikke leserne betaler for det så vil ikke et mediehus som Aftenposten være liv laga i det lange løp, sier Hilde Haugsgjerd.

– De er helt nødt til å gjøre det

Førsteamanuensis Erik Wilberg, Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI, mener det er helt forståelig at Aftenposten ikke lenger er gratis på nett:

– De er helt nødt til å gjøre det. Avisen har gitt bort sin kjernetjeneste gratis i veldig mange år. Behovet for å ta betalt har vært der hele tiden, men de færreste har våget å gjøre noe med det. Nå er tiden inne til å gjøre noe med det, sier Erik Wilberg.

Aftenposten.

Fra i dag kan du lese åtte av Aftenpostens nettartikler gratis. Vil du lese mer, må du betale.

Foto: Anette Dotseth Stensholt / NRK

Alle avisene i Schibsted-konsernet tar seg nå betalt for produktene, enten det er papiravisen eller de digitale utgavene. Løssalgsavisene legger utvalgte artikler bak betalingsmuren, abonnementsavisene krever at leserne abonnerer.

Bremset opplagsfall

Regionsavisen på Sørlandet, Fædrelandsvennen, var først ut av Schibsted-avisene. Tall fra konsernet viser at opplagsfallet er stanset siden det ble innført betaling sommeren 2012. For lokalavisen Hallingdølen var det et spørsmål om liv eller død.

– Utgangspunktet vårt var å stoppe et opplagsfall vi hadde hatt de siste 3-årene, det har vi klart. Vi har bremset opplagsfallet, og det er vi veldig fornøyd med, sier ansvarlig redaktør i Hallingdølen, Bjarne Tormodsgard.

Forsøker du å lese Hallingdølen på nett, brett eller mobil, kan artikkelen stanse midt i et ord, og du får beskjed om at hvis du vil lese mer, må du bli abonnent.

Inspirert av New York Times

Aftenposten har valgt en annen modell, inspirert av New York Times. Lesermarkedsdirektør Karl Vestli forteller hvorfor.

– Erfaringer fra mange andre mediehus som har gjort det samme både i Norge og internasjonalt tilsier at dette er noe både leserne og de digitale brukerne vil sette pris på. Vi tror absolutt at dette er en modell som også for Aftenposten vil lykkes, sier Aftenpostens lesermarkedsdirektør, Karl Vestli.

Modellene er mange. Men avisene hevder at resultatene er gode. Bergens Tidende innførte brukerbetaling i januar i år. Da mistet avisen i gjennomsnitt 10 abonnenter hver dag.I løpet av de første ti dagene etter at betaling ble innført, selger avisen rundt 80 abonnementer hver dag, opplyser Schibsted-konsernet.

– Viktig for demokratiet

Erik Wilberg på BI tror utviklingen er uunngåelig, men liker ikke uttrykket betalingsmur:

– Det høres ut som noen skulle sperres enten inne eller ute. Det å ha en redigert, kommentert eller kuratert utgave tror jeg er veldig nyttig, og det tror jeg er viktig også for utviklingen av demokratiet, sier Erik Wilberg