Hopp til innhold

– De trodde ikke at afrikanere kunne skrive slik

– Før denne boken kom, visste ikke folk i Vesten hvor rik den afrikanske fortellertradisjonen var, sier tanzanianeren Nasibu Mwanukuzi, aka Ras Nas. Se hvilken bok han tok med seg i bagasjen da han flyttet til Norge!

Video «Bok i bagasjen»: episode 2

I vår serie «Bok i bagasjen» forteller førstegenerasjonsinnvandrere om sine favorittbøker. I denne episoden møter du tanzanianeren Nasibu Mwanukuzi. Se hele intervjuet her!

– Jeg lengter etter landet mitt av og til. Men nå har jeg barn og familie her, og det hjelper litt på savnet, sier musiker og poet Nasibu Mwanukuzi, også kjent under artistnavnet Ras Nas.

Han er hovedpersonen i denne ukens episode av vår nettserie om innvandrere og bøker, «Bok i bagasjen».

Klassiker i afrikansk litteratur

NRK.no møtte Nasibu i Oslo for å snakke om favorittboken som han tok med seg da han flyttet til Norge.

– Min yndlingsbok er uten tvil Things fall apart av Chinua Achebe. Det var den første afrikanske romanen skrevet på engelsk som ble en suksess verden over, forteller Nasibu.

– Før den kom, visste ikke folk i Vesten så mye om afrikansk litteratur, og mange trodde sikkert ikke at afrikanere kunne skrive slik.

Things fall apart er Achebes debutbok, som han ga ut i 1958. Den kom ut i Norge i 1966 med tittelen Mønsteret rakner, oversatt av Carl Fredrik Engelstad.

I romanen møter vi Okonkwo, en høyt respektert innbygger av landsbyen Umuofia. En dag dreper han en mann ved et uhell, og blir sendt i eksil sammen med sin familie. Når han vender tilbake, syv år senere, har landsbyen blitt forandret av britiske kolonister og kristne misjonærer, og Okonkwos verden begynner å rakne.

Boken regnes i dag som startskuddet for den moderne afrikanske roman.

Han var høy og svær, og de buskete øyenbrynene og den brede nesen fikk ham til å se svært streng ut. Han pustet tungt; og det ble sagt at når han sov, kunne konene og barna hans i de andre hyttene høre ham puste.

Beskrivelse av Okonkwo i «Mønsteret rakner»

Viktig tid for Afrika

– Jeg ble født samme år som boken kom ut, 1958. Det var begynnelsen på en viktig periode i afrikansk historie, da mange av landene sør for Sahara begynte å få sin uavhengighet, forteller Nasibu.

Nasibu Mwanukuzi

Nasibu kommer fra Dar-es-Salaam i Tanzania, og har bodd i Norge i over 20 år.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Han leste Mønsteret rakner for første gang som 18-åring, og boken gjorde stort inntrykk på han:

– Jeg tenkte bare «Wow»! Boka ga meg mye å reflektere over. For eksempel, over hvor vanskelig det hadde vært for afrikanere å verne om sine tradisjoner i møtet med kolonialismen, forklarer han.

– Vi tapte mye, men man må akseptere at samfunnet forandrer seg og at vi ikke kan holde fast ved fortiden. Dette er fortsatt en aktuell diskusjon i Afrika i dag.

Han sa at han var en av dem, som de også kunne se det på hudfarven hans og høre det på sproget. De andre fire sorte mennene var også deres brødre, selv om en av dem ikke snakket ibo. Den hvite mannen var også deres bror, fordi de alle var Guds sønner. Og så fortalte han dem om denne nye Gud, som hadde skapt hele verden og alle menn og kvinner. Han fortalte dem at de dyrket falske guder, guder av tre og sten. Det gikk en dyp mumling gjennom mengden da han sa dette.

«Mønsteret rakner»

Inspirasjonskilde og forbilde

Things fall apart, Chinua Achebe

Omslaget til en utgave av «Things fall apart» gitt ut av forlaget Fawcett i 1985.

Foto: Fawcett

Det var i 1985 at Nasibu forlot sitt hjemland Tanzania og satte kurs mot Norge.

Selv om han har lest en del nordisk litteratur siden den gang (han forteller blant annet at han likte Ibsens En folkefiende), er fortsatt Mønsteret rakner den boken som har betydd mest for han.

– Boken har vært en inspirasjonskilde for mange afrikanske forfattere. Unge forfattere ser også på Achebe som et forbilde. Jeg synes ikke at han har fått den anerkjennelsen han fortjener enda, sier Nasibu.

– Språket er ikke det viktigste

Det at Achebe har valgt å skrive sine bøker på «kolonispråket», er ikke noe Nasibu har brydd seg om.

– Hvorfor snakker du og jeg norsk nå? Det er fordi vi skal forstå hverandre. Poenget må være å kommunisere på best mulig måte. Det er bokens budskap og innhold, ikke språket, som er viktigst, sier han.

Del dine tips og delta!

Kjenner du andre afrikanske bøker eller forfattere som du vil anbefale? Bruk #bokibagasjen på Twitter.

Bor du i Norge og er født i et annet land? Har du lyst til å snakke med oss om din favorittbok? Send en e-post til kulturnett@nrk.no hvor du forteller litt om deg selv og boken du ville valgt.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober