Filmen handler om adamsepler og Adams epler. Det ene treet utenfor kirken tjener til en slags arbeidsterapi denne sesongen. Adam skal stelle det, sørge for at det bærer frukt og så bake kake av eplene. Vi er spent på hvem som får høste, Adam, en annen av prestens klienter, fuglene eller tordenværet.
Adam (Ulrich Thomsen) sjekker eplene. Foto/Copyright: Nordisk Film
En prest med romslige tanker og god bunn tar imot samfunnets tapere. Kirken og presteboligen likner et ettervernshjem for prøveløslatte. Beboerne er menn med mye manndom. Med uberegnelig muskulatur og psykologi i kaos. Presten tror på Gud og sjel og legeme selv om det meste og de fleste går til helvete.
Presten Ivan (Mads Mikkelsen) og Adam (Ulrich Thomsen), Foto/Copyright: Nordisk Film
Film-stemningene er pessimistiske og innholdet beksvart og absurd og umorsomt, men litt komisk likevel. Så er det surrealistisk men litt realistisk også. Og humanistisk. Den svake tonen av realisme, og den noe sterkere av humanisme, engasjerer. For den spiller sammen med og mot surrealismen og mørket.
Formen fascinerer mer enn innholdet. Den er stilisert, skarp i kantene og grov på midten.
Gunnar (Nicolas Bro), Sarah (Paprika Steen), og Adam. Foto/Copyright: Nordisk Film
Så er typene fine og skuespillerne velvalgte. De finner kjemi i samspillet. Og de er hver for seg blant de beste av mennene der nede i vårt vellykkede film-naboland som har så mange andre gode skuespillere også.. Ulrich Thomsen, Nicolas Bro, Mads Mikkelsen, Nikolai Lie Kaas, og kvinnen i ensemblet Paprika Steen – her med finere nerve og mindre mimikk enn hennes vanlige. Nå er hun god.
Kulturnytt, NRK P2, 5. august 2005