Simen Hagerup
Absolutt alt
Cappelen
Absolutt alt av Simen Hagerup
«Tekstsamling» står det skrevet med svarte bokstaver på det hvite omslaget, og i dette tilfellet kan vi slå fast at forlaget ikke driver med villedende reklame. «Absolutt alt» av Simen Hagerup tar nemlig ytterst sjelden i bruk roman- og dramatricks nummer en, nemlig å la to mennesker møtes og se hva som skjer.
Flørter med encyklopedien
Det vi får er korte tekster hvor ord og begreper vi trodde vi begrep blir satt under lupen på nytt. Hva er egentlig en gåte? Når begynte vi å telle ting? Hvorfor stikker strutsen hodet i sanden? Hva var det som kom først, høna eller egget? Lurer du på det, er det bare å slå opp på struts, eventuelt egg i registeret bak i denne rare boken.
"Absolutt alt" flørter med encyklopedien, altså bøker som i alle fall før i verden hadde ambisjoner om å gi et totalbilde av menneskelig viten mellom to permer. Hagerup låner litt av encyklopediens fjær, men det han ønsker er at de enkelte ord han tar tak i skal få en billedskapende kraft.
Mangler mennskelig smerte
Et sted skriver han tårenes encyklopedi om lattertårer, sorgtårer, tårer som kommer fordi øyet er irritert, smertetårer og krokodilletårer. Men kanskje kan tårer bare være tårer idet de felles, undrer Hagerup. Det hadde jeg gjerne sett at han utdypet.
For denne boken lider av mangel på menneskelige møter og menneskelig smerte. Ja, mennesker i det hele tatt som kan skape en kontrast til det essayistiske og det encyklopediske.
Et sted glimter Hagerup til. Det er når han lar en ung kjepphøy mann møte en gammel kvinne over det etiopiske spillet awele. Hun knuser ham, og selv på dødsleiet sitter han og spiller de siste fem trekkene om og om igjen.
Her livner teksten til, og jeg øyner et fnugg av noe. Kanskje var det talent?
Kulturnytt, NRK P2, 22. desember 2004