«Her bli det liv – rai rai,
når æ kjæm i varmen.
Åh! For et liv – rai rai,
når æ får skrudd på sjarmen,
det bli liv – rai rai»
DDE – «Rai rai» (1993)
Onsdag 19. august. På formiddagen.
Det er pressekonferanse i regjeringskvartalet, og inn kommer kulturministeren. I svart dress, hvit skjorte og paisely-mønstret slips.
Man kan se for seg Abid Raja i rollen som en oppstasa Bjarne Brøndbo.
– Nå skal det bli liv, sa Raja. – Ikke bare i et kulturhus nær deg, men i hele Norge. Her kommer regjeringen og jeg med 900 millioner kroner. I hovedsak tiltenkt landets kulturarrangører.
Brøndbo har et poeng
Han så seg rundt i et skrint auditorium. Smittevernreglene er like – uansett om det er snakk om opera, kino eller departement. En meter, målt fra skulder til skulder, mellom hvert sete man kan sitte i. Bare 20 prosent av stolene i kultur- og konserthus i Norge er i bruk. Og myndighetene har satt en stopper for alle arrangement med flere enn 200 i salen.
Derfor er det svært lite penger å tjene for større artister og arrangører. Ikke minst for en Bjarne Brøndbo og DDE. Brøndbo sa til VG forleden at han drømmer om at næringsminister Iselin Nybø tar over ansvaret for den tunge og kapitalkrevende bedriften DDE. Han stoler ikke helt på Abid Raja og hans departement.
Og Brøndbo har et poeng, Kulturdepartementet er ikke rigget for de kommersielle aktørene. Men det offentlige har derimot er ansvar for flere av kultur- og konserthusene der også trønderrockerne spiller.
Men Abid Raja selv, han har likevel god grunn til å føle at han «kjæm i varmen» denne onsdagen.
Vil ha brusende blod
Særlig to ting har kulturbransjen bedt Raja og regjeringen om. I en ekstremt vanskelig tid vil det hjelpe mange at det er mulig å tenke langsiktig. Legge planer for lengre tid ad gangen, enn mellom de ulike pressekonferansene regjeringen og helsemyndighetene har.
Og så vil bransjen opp på scenen igjen. De vil spille, opptre og få publikum til å le og gråte. Bransjen ønsker seg en rakett i baken.
Den mener Abid Raja at han nå kommer med.
Nå skrur han på sjarmen.
– Blodet må bruse, sier han.
Han snakker ikke om Venstre. Han snakker om kultur.
– Kultur er glede, det er felleskap og samhold.
9000 tomme seter
Så han har en plan. En ny ordning. I en pressemelding repeteres ordene stimulere, stimuleringsordningen og skape aktivitet adskillige ganger. Meningen er at i stedet for å kompensere for avlyste konserter og forestillinger, vil staten nå bruke pengene først når noen har gjort en jobb på en scene.
Den nye stimuleringsordningen skal dekke opp for differansen mellom lave inntekter fra billettsalget og arrangørens budsjett.
Det kan bli dyrt. DDE og Kurt Nilsen er noen av de mange som skulle ha konsert i Oslo Spektrum kommende halvår.
Oslo Spektrum tar mer enn 9000 mennesker. Så selvfølgelig lurer Bjarne Brøndbo på om DDE kan spille for 200 mennesker i Oslo Spektrum – og samtidig være sikker på at de nesten 9000 tomme setene blir kompensert.
Blir de det, kan det være at de 900 millionene fyker raskt ut av Rajas krisebudsjett.
Og en annen sak, hvor gøy er det egentlig å spille for en håndfull mennesker i et gigantisk tomt rom?
Bratt læringskurve
Abid Raja har hatt en bratt læringskurve som kulturminister. Han tiltrådte i januar.
12. mars ble Kultur-Norge stengt. Fra den ene dagen til den andre falt inntektene pladask fra en bransje full av alt fra enkelt-artister til store ensembler. Mange med et lappeteppe av en økonomi. Allerede i mai ble det anslått at omsetningstapet var på over 1,5 milliarder kroner. Og det var før sommerens festivaler og spel.
Omsetningsfallet fortsetter. Ut dette året. Og hvem vet, kanskje hele neste år også.
Kompensasjonsordningene fra regjeringen og Kulturdepartementet traff absolutt ikke til å begynne med. Ingen satt med tilstrekkelig kunnskap. Det ble bedre mot slutten av juni. Men rapportene som kom kulturministeren for øret fortalte at svært mange kunstnere, arrangører og tilretteleggere vurderte å finne seg et annet yrke. Kulturhus landet rundt har startet prosessen med permitteringer og oppsigelser.
Derfor ber bransjen om større aktivitet. Det gjør publikum også. Vi lever i en tid med stor uro. Det er ensomhet, det er smittefare og det er avstand. Vi har Netflix og Spotify. Det er en trøst.
Men vi trenger rai rai også. Nå har Abid Raja gitt seg selv jobben med å sikre at det blir liv.