Hopp til innhold
Analyse

Abid Rai Rai – her bli det liv

DDE vil spille opp til fest igjen, men blir stoppet av koronaen. Uten liv og rai rai, hadde de håpet på mer støtte fra kulturminister Abid Raja.

Kulturminister Abid Raja.

Abid Raja har hatt en bratt læringskurve som kulturminister, mener NRK-kommentator Agnes Moxnes.

Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

«Her bli det liv – rai rai,
når æ kjæm i varmen.
Åh! For et liv – rai rai,
når æ får skrudd på sjarmen,
det bli liv – rai rai»
DDE – «Rai rai» (1993)​​​​​​​

Onsdag 19. august. På formiddagen.

Det er pressekonferanse i regjeringskvartalet, og inn kommer kulturministeren. I svart dress, hvit skjorte og paisely-mønstret slips.

Man kan se for seg Abid Raja i rollen som en oppstasa Bjarne Brøndbo.

– Nå skal det bli liv, sa Raja. – Ikke bare i et kulturhus nær deg, men i hele Norge. Her kommer regjeringen og jeg med 900 millioner kroner. I hovedsak tiltenkt landets kulturarrangører.

Brøndbo har et poeng

Han så seg rundt i et skrint auditorium. Smittevernreglene er like – uansett om det er snakk om opera, kino eller departement. En meter, målt fra skulder til skulder, mellom hvert sete man kan sitte i. Bare 20 prosent av stolene i kultur- og konserthus i Norge er i bruk. Og myndighetene har satt en stopper for alle arrangement med flere enn 200 i salen.

Derfor er det svært lite penger å tjene for større artister og arrangører. Ikke minst for en Bjarne Brøndbo og DDE. Brøndbo sa til VG forleden at han drømmer om at næringsminister Iselin Nybø tar over ansvaret for den tunge og kapitalkrevende bedriften DDE. Han stoler ikke helt på Abid Raja og hans departement.

Og Brøndbo har et poeng, Kulturdepartementet er ikke rigget for de kommersielle aktørene. Men det offentlige har derimot er ansvar for flere av kultur- og konserthusene der også trønderrockerne spiller.

Men Abid Raja selv, han har likevel god grunn til å føle at han «kjæm i varmen» denne onsdagen.

Bodø skal være Europas kulturhovedstad om fire år. Her er Abid Raja med på Bodø2024-dansen.

Vil ha brusende blod

Særlig to ting har kulturbransjen bedt Raja og regjeringen om. I en ekstremt vanskelig tid vil det hjelpe mange at det er mulig å tenke langsiktig. Legge planer for lengre tid ad gangen, enn mellom de ulike pressekonferansene regjeringen og helsemyndighetene har.
Og så vil bransjen opp på scenen igjen. De vil spille, opptre og få publikum til å le og gråte. Bransjen ønsker seg en rakett i baken.

Den mener Abid Raja at han nå kommer med.

Nå skrur han på sjarmen.

– Blodet må bruse, sier han.

Han snakker ikke om Venstre. Han snakker om kultur.

– Kultur er glede, det er felleskap og samhold.

9000 tomme seter

Så han har en plan. En ny ordning. I en pressemelding repeteres ordene stimulere, stimuleringsordningen og skape aktivitet adskillige ganger. Meningen er at i stedet for å kompensere for avlyste konserter og forestillinger, vil staten nå bruke pengene først når noen har gjort en jobb på en scene.

Den nye stimuleringsordningen skal dekke opp for differansen mellom lave inntekter fra billettsalget og arrangørens budsjett.

Det kan bli dyrt. DDE og Kurt Nilsen er noen av de mange som skulle ha konsert i Oslo Spektrum kommende halvår.

Oslo Spektrum tar mer enn 9000 mennesker. Så selvfølgelig lurer Bjarne Brøndbo på om DDE kan spille for 200 mennesker i Oslo Spektrum – og samtidig være sikker på at de nesten 9000 tomme setene blir kompensert.

Blir de det, kan det være at de 900 millionene fyker raskt ut av Rajas krisebudsjett.

Og en annen sak, hvor gøy er det egentlig å spille for en håndfull mennesker i et gigantisk tomt rom?

Bratt læringskurve

Abid Raja har hatt en bratt læringskurve som kulturminister. Han tiltrådte i januar.

12. mars ble Kultur-Norge stengt. Fra den ene dagen til den andre falt inntektene pladask fra en bransje full av alt fra enkelt-artister til store ensembler. Mange med et lappeteppe av en økonomi. Allerede i mai ble det anslått at omsetningstapet var på over 1,5 milliarder kroner. Og det var før sommerens festivaler og spel.

Omsetningsfallet fortsetter. Ut dette året. Og hvem vet, kanskje hele neste år også.
Kompensasjonsordningene fra regjeringen og Kulturdepartementet traff absolutt ikke til å begynne med. Ingen satt med tilstrekkelig kunnskap. Det ble bedre mot slutten av juni. Men rapportene som kom kulturministeren for øret fortalte at svært mange kunstnere, arrangører og tilretteleggere vurderte å finne seg et annet yrke. Kulturhus landet rundt har startet prosessen med permitteringer og oppsigelser.

Derfor ber bransjen om større aktivitet. Det gjør publikum også. Vi lever i en tid med stor uro. Det er ensomhet, det er smittefare og det er avstand. Vi har Netflix og Spotify. Det er en trøst.

Men vi trenger rai rai også. Nå har Abid Raja gitt seg selv jobben med å sikre at det blir liv.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober