NRK Meny
Normal

Å stå han av

Mange ser for seg en ubarbert hjulbeint nordlending med skinnlue og fjollete flir når de hører «vi står han av!»
Bra!
Det betyr at kullsviertro, humor og evnen til å feste blikket på andre forhold i livet enn Fanden og hans oldemor klarer å stelle i stand, – har blitt til et bilde for vårt indre øye.

Å stå han av
Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Hør: Studio Sokrates. Viktor E. Frankl, del 1

Teresienstadt
Teresienstadt var nazistenes mønsterfangeleir under andre verdenskrig. Dit inviterte de journalister og fotografer og røde kors. Vær så god! Her ser dere leirene dere er så bekymret for. Barna ble instruerte til å dunke med bestikket i bordet på spisesalen: «Ikke sild i dag også, onkel Fritz!» De hadde et eget strykeorkester og et lite jazzband, «Die Ghetto-Swingers» Alt sammen ble mobilisert på kort varsel når leirledelsen ventet besøk.

Virkeligheten i Teresienstadt var en annen, naturligvis. Vi har skrevet om dette tidligere i Studio Sokrates, historien « Damer og gitarer ,» « Swing-jugend » og « Der Ghetto-swinger »

Ukens filosof, østerrikeren Viktor E. Frankl satt også i Teresienstadt de første krigsårene. Da krigslykken snudde ble fangene sendt videre – til de rene dødsleirene Auschwitz og senere til Dachau.

Humor i ulykken

  • «Jeg er en overlevende fra fire konsentrasjonsleirer, og i den anledning kan jeg vitne om menneskets uanede evne til å motstå og trosse selv de verste betingelser – og den evnen vil alltid bestå. Å kunne stille seg fritt til de aller verste betingelser – det er en enestående menneskelig evne. Men denne enestående evnen manifesterer seg ikke bare gjennom heroisme, slik som i konsentrasjonsleirene.

  • Den manifesterer seg også gjennom humor. Humor er også en enestående menneskelig egenskap. Og det behøver vi slett ikke skamme oss over. Det sies til og med at humor er en guddommelig egenskap. I tre salmer refereres det til Gud som en «leende» Gud.» (Vilje til mening, s 27. Arneberg forlag, 2007)

Logoterapi
To begreper er viktige for Frankl, selvtranscendens og selvdistansering. Selvtranscendens er den gamle, gode. Altså dette at vi mennesker kan se oss selv ”utenfra”, at vi har en historie, kjenner oss i gjen i andre menneskers liv, gleder og sorger og at vi kan bekymre oss for framtida og så videre og bortetter. Selvtranscendens er det vi bygger på når vi mener å kunne stable på beina regler og forestillinger om rett og galt, moral og etikk.

Selvdistansering har for Frankl noe med humor å gjøre. Som det heter i sangen til Sivertsen: «Det kunne ha vorre verre, sa han Sverre, der han satt fast på skjæret. Det kunne ha vorre mykje verre enn det herre..!» (Spesielt interesserte kan ta en titt på Sivertsen & co i sangen Sverre nord i verret »

Musikken:
Så langt Viktor Frankl i denne omgang. Knut Borge er midtveis i sitt prosjekt der han presenterer milepæler i jazzhistorien, i dag er det pianolegenden Art Tatum som står for tur og tenoristen Don Byas. De av dere som bruker Spotify kan høre musikken her: Studio Sokrates spilleliste i Spotify

1: After you’ve gone: Art Tatum trio
2: Cyntia is in Love: Don Byas