NRK Meny
Normal

Å redde fisk fra å drukne

Amy Tan har skrevet underholdende samfunnssatire - med brodd.

Amy Tans nye roman er samfunnssatire beregnet på de brede lag. Det er lett å la seg rive med av forfatterens fandenivoldskhet, og humor og ironi kan være et vel så viktig forsvar for menneskerettigheter som alvorstunge debattprogrammer.

Er det ingenting som er for alvorlig til å spøke med, var en tanke som slo meg da jeg leste Amy Tans nye bok. For bak bildet av de amerikanske overklasseturistene som blir borte i Burmas jungel på mystisk vis i denne romanen, ser jeg for meg Aung San Suu Kyis urokkelige ansikt, et ansikt som vitner om personlig mot og oppofrelse for et utpint og undertrykt folk. Kan man spøke med brudd på menneskerettighetene?  

Å redde fisk fra å drukne
Foto: Pax forlag

Besk satire

Amy Tan viser at man kan. Romanen "Å redde fisk fra å drukne" er underholdende og satirisk. Først og fremst går det ut over mediesamfunnet og TVs makt, dernest over amerikanske turisters tro på egen suverenitet og fortreffelighet - og så, over militærregimet i Burma.

Men Amy Tans romanpersoner går heller ikke av veien for å sammenligne USAs såkalte redningsoperasjoner i andre land med det å redde fisk fra å drukne. Her er en av reisedeltakernes egne ord: Det blir som "(...) Å redde folk til deres eget beste. Invadere andre land, la dem lide sivile tap, som vi kaller det. Å drepe dem som en uheldig konsekvens av å skulle hjelpe dem. Du vet, som i Vietnam eller Bosnia. (...) Det går ikke an å ha intensjoner uten at det får konsekvenser. Spørsmålet er hvem som betaler for konsekvensene?" (s. 161)  

Vi er altså på gruppereise i Burma. De rike amerikanerne fremstilles som naive, uvitende, men velvillige. De blir kidnappet av en gruppe fra det undertrykte Karen-folket, som gjemmer seg i jungelen, og som tror tenåringen i turistfølget er stammens gjenfødte frelser. Det blir han også, på sett og vis, i og med at leteaksjonen etter amerikanerne avstedkommer massedemonstrasjoner mot det burmesiske regimet i alle verdens byer. Dessuten får de sin egen reality-serie på TV, fra Burmas jungel (!) Men hvor lenge holder den internasjonale interessen seg når de amerikanske turistene er vel hjemme i sin luksus i San Francisco?

Latteren avløses av en vond smak i munnen. Jeg får assosiasjoner til DBC Pierres Bookerprisvinner fra etpar-tre år tilbake, "Vernon God Little", der også TV-mediets beste og verste sider fikk fatale konsekvenser for hovedpersonen.

Verdt å lese

Amy Tans romaner er oversatt til 25 språk og hun har fascinert mange norske lesere med bøker som "Lykke og glede", "Kjøkkengudens kone", "Hundre hemmelige sanser" og "Beindoktorens datter". Om forholdet mellom mor og datter ikke er så sterkt til stede her som i de tidligere bøkene, skriver Tan fremdeles om sammenhengen mellom vår verden og de dødes, mellom våre liv og våre forfedres. Det mangler heller ikke på detaljerte beskrivelser av matretter, planter og klesdrakter, noe som gir historien et sterkt sanselig preg.

La gå at ikke alle figurene er like nyansert tegnet. La gå at forfatteren blir vel pratsom til tider:

"Å redde fisk fra å drukne" er en lattervekkende og informativ satire, spenstig oversatt av Agnete Øye.

 

Kulturnytt, NRK P2, 20. november 2006