Det aller meste av utstyret finnes i vanlige jernvarehandler. Hammer og meisel er grunnutrustningen til alle steinsamlere. Det aller meste av det avanserte utstyret for fossilsamlere kan bestilles fra Tyskland.
Ute i felten
Hammer og meisel er selve grunnutrustningen når man er på fossilleting. Foto: NRK
I Norge foretrekkes slagere av de fleste fordi bergartene er harde og seige. Slagere er firkanta i begge ender av hammeren. Vekten på slageren bør være minimum 800 gram, og maksimum 1,5 kg. Meisler finnes det mange forskjellige typer av, de vanligste er spissmeisel og flatmeisel. Spissmeiselen brukes når du ikke har en regelmessig oppsprekning, mens flatmeiselen er fin når det allerede er oppsprekning eller lagning i bergarten. Meisler kommer i forskjellige lengder, og et par lange (30-40 cm) og et par korte er godt å ha i sekken. Lengden på skaftet er en smakssak, geologer vil gjerne ha langt skaft fordi de tar bergartsprøver som trenger et kraftig slag. Amatører som skal banke ut mineraler og fossiler, bruker ofte kort skaft for å få mer presisjon. Arbeid i druse krever ofte kort skaft.
Fotograf Roger er stolt over å ha funnet et fossil. Foto: NRK
Advarsel mot dårlige/uegnete meisler og hammere: Det finnes en del dyre meisler og hammere på markedet som er herdet. For eksempel snekkerhammere og blanke Geilo-meisler, disse eksploderer hvis de brukes intenst. Herdingen gjør at de ikke forandres i toppen og i slagflaten, før de er overopphetet og eksploderer med et høyt smell. Steinsamlere har splinter i ansiktet og armer, og har nesten blitt døve av denne typen utstyr. Bruk aldri meisler som ikke forandres i slagflaten, det er bedre med en butt meisel enn kun ett øye.
Innpakning er viktig. Ha alltid med en isboks eller små metallbokser med bomull til innpakking av de skjøreste fossilene. Dopapir/tørkerull kan brukes til de litt større fossilene og avispapir til grovpakking.
Gipsbandasjer og aluminiumsfolie er innpakningsmaterialer som fossilsamlere bruker. Aluminiumsfolie er godt å bruke som støtte rundt skjøre fossiler og krystaller. Gipsbandasjer brukes når du trenger forsterkning av stuffen før den taes løs, eller når den skal bæres hjem. Husk bare at gips fester til de fleste bergarter, så du må legge noen lag med vått tørkepapir eller aluminiumsfolie mellom steinen og gipsbandasjen.
Unni og Jørn i typisk feltarbeid. Foto: NRK
Hjemme
Har du fått stuffen hel hjem, er det viktigste gjort. Vask alltid med lunket vann! Oppvaskbørster, skurebørster og tannbørster er alle gode til vask. Pass på at stuffene ikke har tynne småkrystaller før vasking.
Utpreparering
Utpreparering av fossiler er en ting altfor få i Norge gjør. Oftest er dette blitt gjort med hammer og meisel - med katastrofale følger.
Lim er det viktig å ha i nærheten når du skal preparere. Karlsonslim, Araldit og kontaktlim er alle limtyper som forandrer seg med tiden. Noen gulner slik at for eksempel kvartskrystallene får et gult skjær. Andre tørker ut og mister festeegenskapen. Det beste er å bruke superlim. Men flatene må da være helt reine og fettfrie. Seigtflytende superlim egner seg til punktliming av knekte krystaller. Lettflytende superlim kan brukes som stabilisatorer for stuffer med sprekker. Rensing av krystallflater før liming kan gjøres med aceton, benzen, ammoniakk, etanol osv.
For å grave fram krystaller fra matriks eller andre mineraler, er det godt å ha noe pirkeutstyr. Syler, nåler og lange spikere er fine verktøy. Disse kan kombineres med veldig små hammere. Et annet tips er å snakke med tannlegen din, hun kan jo ha noe gammelt utstyr. Ellers er pirkesettet til Clas Ohlson billig og bra.
Graveringspenner, ofte kalt vibrahammere, finnes det flere av på markedet. De er elektriske og slår noen tusen ganger i minuttet. Graveringspennene er rimelige og greie til grovarbeid. Problemet er at de er ganske tunge å holde i hånden i lengre tid. Piggene til pennene er ganske tykke og slagstyrken er vanskelig å regulere. Trykkluftversjonen av en vibrahammer er lettere å bruke, og den er spesielt utviklet for fossilpreparering. Disse krever en trykkluftkilde og et rom som tåler mye støv.
Hvorfor er det ikke dinosaurer Norge?
Dette skjelettet av en svaneøgle ble funnet på Svalbard. Foto: NRK
I Norge er det ikke funnet dinosaurer, dette er fordi alle bergartene er eldre enn de eldste dinosaurene. Dino-saurer har sikkert levd i Norge, men de avsetningene som er så unge at de kunne inneholde dinosaurfossiler, er skuret bort av vann, vind og isbreer.
På Svalbard fant man i 1960 13 fotspor i den 123 millioner år gamle sandsteinen på Festningen, ved munningen av Grønfjorden. Først trodde man de stammet fra en Iguanodon, en planteetende dinosaur som var kjent både fra Europa og Nord-Amerika i begynnelsen av krittperioden, men i 1998 ble man klar over at fotsporene på Svalbard hører til en annen, antagelig ukjent, men nær beslektet ornithopod (kanskje rundt 7 m lang). Nye fotspor av samme type ble funnet i en sprekk på Festningen på slutten av 1990-tallet. Denne sprekken har vist seg å inneholde mer enn 15 fotspor og ble kartlagt i 2002.
I Kvalvågen på østsiden av Svalbard ble det i 1976 funnet flere fotspor av en mellomstor rovdinosaur. Sporene er her 30 cm lange.
Er det funnet dinosaurer andre steder i Skandinavia?
Det er funnet dinosaurfossiler i både Sverige og Danmark.
De aller fleste dinosaurfunn i Skandinavia er gjort i Skåne, Sverige. I Höganäs-traktene i Skåne har man siden 1951 kjent til flere hundre dinosaurfotspor. De finnes i lag fra overgangen mellom periodene trias/jura for ca 205 millioner år siden. Fotsporene er 15-35 cm lange og stammer blant annet fra en rovdinosaurflokk med både store og små individer (kanskje en Dilophosaurus som kunne bli opptil 5-6 m lang). I 1952 ble de første skjelettdelene også funnet, fire små ryggvirvler. I Småland ble det i 2001 funnet to dinosaurtenner som stammet fra en liten planteetende dinosaur, en Hypsilophodontid som kunne bli ca 2 m lang og levde i krittperioden for ca. 80 millioner år siden. To tenner og en ryggvirvel som var funnet på samme sted tidligere, skriver seg sannsynligvis fra samme art.
I Danmark er det gjort funn av en rovdinosaurtann syd for Rønne på Bornholm i 2000. I et grustak ble det funnet en 3 cm lang tann av en Dromaeosaurid (raptor) dinosaur. Tannen er 3 cm lang. Selve rovdinosauren er antatt å ha vært rundt 3 meter lang, med en hodeskalle på 30 cm. Dinosaurtannen ble funnet i lag som er 120-130 millioner år gamle. Den er den eldste dromaeosauriden fra Europa. Det er nå også funnet en langhalstann og dinosaurfotspor på Bornholm.
Her kan du se en animasjon av hvordan fossiler blir til. Den er laget av Superfilm ANS.